Arbeidstilsynet sier de vil bruke kunnskapen fra prosjektet i sin konklusjon. Et fortsatt unntak betyr mye for bedriftene i trevareindustrien.
Sparer bedriftene for store investeringer
- Et fortsatt unntak for arbeid med trestøv gjør at bedriftene unngår store kostnader, sier Lars Jacob Hiim administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening og Hilde Widerøe Wibe, daglig leder i Norske Trevarer.
De to foreningene organiserer nærmere 800 boligproduserende bedrifter og nærmere 300 trevarebedrifter. Ett av scenariene har vært å pålegge balansert ventilasjon som del av regelverket. Dette vil medføre store kostnader for bedriftene hvor mye av produksjonen foregår innendørs i store haller med 300 – 3000 m3 luft pr. arbeidstaker.
Selv om ny kunnskap understøtter bruk av resirkulering, er det ikke slik at bedriftene nå kan senke skuldrene på dette området, påpeker de to foreningslederne. – Tvert imot! Dette må følges opp, og bedriftene må, sammen med bedriftshelsetjenesten, sørge for å ha gode verdier på trestøv og overvåke nivåene. Ligger verdiene i ytterkant, må de sette inn tiltak.
Det enkle er ofte det beste
Morten Meyer, kvalitetssjef i Boligprodusentenes Forening og prosjektleder for Trestøvprosjektet, forteller at det er flere grunner til at bedriftene frykter et forbud mot resirkulering.
– Vi kjenner blant annet til en bedrift som har investert i balansert ventilasjonsanlegg. De er ikke fornøyd og mener det er en feilinvestering som ikke gir forventet effekt. Derfor er vi skeptiske til å få en regulering som spesifiserer krav til tekniske installasjoner og anlegg, forklarer Meyer.
En annen medlemsbedrift hadde fått pålegg om utbedring av luftkvaliteten og iverksatte et forbedret renholdsregime. Det ga gode resultater. – Å øke frekvensen og endre metode for renholdet er langt rimeligere enn å bygge om ventilasjonsanlegget, sier Meyer.
Mange bruker i dag blåsing med trykkluft og kosting, som fort sprer mye støv i luften. Resultatene i STAMI-rapporten viser at støvsuging og våtsvabring/vasking er et bedre alternativ for å fjerne støvet.
Nordiske treslag gir lavest eksponering
STAMI kartla eksponering ved bruk av myke, nordiske treslag, og bruk av harde, eksotiske treslag (inkludert eik og bøk) opp mot gjeldende grenseverdier. De 23 bedriftene som deltok produserer trapper, dører, vinduer, inventar og andre bygningselementer og trevarer. Enkeltmedarbeidere gikk med målekassetter som ble analysert opp mot grenseverdiene. Totalt ble det samlet inn 323 målinger.
Målingene viste at eksponering for trestøv er moderat for nordiske treslag. Arbeid med de myke treslagene lå for det meste under grenseverdien på 2 mg/m3 totalstøv. For arbeid med blandinger av harde og myke treslag er grenseverdien på 1 mg/m3, og her var eksponeringsnivået noe over i 25 % av tilfellene.
- Dette er høyt, og det må jobbes for å få ned eksponeringsnivåene, sier sjefingeniør og yrkeshygieniker Anne Marie Lund Eikrem som representerte Arbeidstilsynet i Trestøvprosjektet.
- Men i henhold til STAMI-rapporten er det ikke mulig å si om de høye eksponeringsnivåene skyldes resirkulering. Denne rapporten konkluderer derimot med at resirkulering av luft ikke hadde vesentlig betydning for eksponering av trestøv fra myke treslag. Konsentrasjonen av flyktige forbindelser var lavere ved bruk av resirkulert luft enn ikke resirkulert luft, og for formaldehyd, som det ble målt høyest konsentrasjon av, var ikke forskjellen statistisk signifikant. Resirkulering av luft hadde ingenting å si for eksponering for endotoksin, men for bakterier var det høyere nivåer ved resirkulert luft. Denne kunnskapen om hvordan resirkulering har påvirket konsentrasjon av forurensinger er et verdifullt bidrag inn i denne diskusjonen.
Kunnskapsbasert tilnærming til regelverksutviklingen
At trestøv utgjør en helserisiko er ikke nytt. Eksponering for trestøv er assosiert med økt risiko for nese og bihulekreft, og høyt eksponerte arbeidere kan også ha økt risiko for lungekreft. Utredning og diskusjon av reguleringen har pågått over lang tid.
- Vi er alltid glade når vi kan legge kunnskap til grunn i regelverksutviklingen, sier Eikrem. – Trestøveksponering påvirker helsa, og det er viktig at bedriftene får kunnskapsbasert informasjon om hvordan de skal begrense eksponeringen mest mulig.
I tillegg til STAMIs undersøkelse, gjennomførte Arbeidstilsynet tilsyn på samme tema i prosjektperioden. Eikrem sier at kunnskapen som kommer fram både i STAMI-rapporten og erfaringer fra tilsyn vil tas med i vurderingen av om unntaket skal opprettholdes.
STAMI skal kartlegge helseeffekt over tid
STAMI har fått støtte fra IA bransjeprogram bygg og anlegg til å forske videre på dataene for å kartlegge helseeffekt over tid. Fram mot sommeren skal de undersøke sykdom, sykefravær, mottak av arbeidsavklaringspenger og frafall blant arbeidstakerne i trevareindustrien, og i hvilken grad dette kan relateres til eksponering for trestøv og andre kjente eksponeringer som arbeidstakerne i trevareindustrien utsettes for på arbeidsplassen. I tillegg til måledata fra Trestøvprosjektet, vil STAMI analysere data fra den norske NorWork-kohorten som inneholder kvalitetssikrede data med næringskoder og yrkesinformasjon tilbake i tid.
En viktig leveranse fra IA bransjeprogrammet
- Vi ser frem til å få mer kunnskap om hvordan trestøv påvirker sykefravær og frafall over tid, sier programleder Knut Aaneland i IA bransjeprogram for bygg og anlegg og ansatt i NHO Byggenæringen.
- Støv, inkludert trestøv, var blant utfordringene som stod på agendaen fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet da bransjeprogrammet ble etablert i 2019, og vi er glade for å bidra til kunnskapsutvikling på dette området. At det er identifisert tiltak som kan redusere eksponeringen uten at det krever store investeringer, er en god beskjed å sende videre til næringen. En stor takk til deltakende bedrifter og STAMI, som har lagt ned en betydelig egeninnsats.
Bransjeprogrammet har iverksatt over 100 prosjekter siden starten i 2019, og Trestøvprosjektet var blant de første som fikk innvilget støtte. Prosjektet ble et av de mest omfattende – både målt i tid, penger og deltakende bedrifter. Prosjektet har fått 2,2 millioner i støtte, STAMI har nedlagt egeninnsats i størrelsesorden 4 millioner kr, og prosjektet har gått over fire år og involvert et 30-talls bedrifter, hvorav 23 bidro med målinger.
- IA bransjeprogram for bygg og anlegg går inn for landing i 2024, sier Aaneland. – Vi kan ikke lenger starte opp like store prosjekter nå som vi er i sluttfasen av programperioden, men vi har fortsatt mulighet til å støtte mindre prosjekter som kommer i mål i løpet av året. Vi er særlig interessert i mindre bedrifter som ønsker å redusere sykefravær og frafall gjennom HMS- og arbeidsmiljøtiltak.
Last ned rapporten (pdf)
Les også: Moderat eksponering for trestøv i trevareindustrien (stami.no)
