BNLs nyeste markedsrapport viser at bygg og anlegg har klart seg godt gjennom pandemien, og at frykten for manglende etterspørsel har blitt erstattet av kostnads- og kapasitetsutfordringer. Tilgangen på arbeidskraft fra utlandet har vært begrenset, og arbeidsledigheten innen bygg og anlegg er nå lavere enn den var før pandemien.
Rapporten, som er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra Byggenæringens Landsforening, viser også at flaskehalser og forstyrrelser i globale verdikjeder har påvirket tilgangen og prisen på mange byggevarer. I tillegg kommer at fortsatt høye energi- og råvarepriser, samt dyre utslippskvoter, kan føre til at byggekostnadene forblir høye også i 2022.
Det ble igangsatt 30.000 boliger i 2021, som i 2020. Økende renter ventes å dempe på boligetterspørselen, samtidig som økte byggekostnader vil gjøre nybygg dyrere. SSBs middelsalternativ for befolkningsveksten viser en folketilvekst på rundt 25.000 personer i året de nærmeste årene, men sentralisering og boligavgang (riving og permanent fraflytting) vil bidra til at etterspørselen etter nye boliger vil holde seg oppe. Prognosesenteret venter at det vil igangsettes 28.000 boliger i år. Produksjonen av fritidsboliger blir antakelig høy også i år, selv om salget av nye hytter nå har normalisert seg etter å ha vært på rekordnivåer under pandemien.
Rapporten viser også at igangsettingen av private næringsbygg og offentlige bygg økte samlet med nær ti prosent i 2021 fra året før, og var dermed tilbake ved 2019-nivå. Etterspørselen etter kontor- og forretningsbygg har vært dempet under pandemien, mens igangsettingen av lagerbygg steg videre i fjor, fra allerede høye nivåer. Byggingen av nye helse og sosialbygg har tiltatt de siste årene, og igangsettingen ser ut til å ha vært høy også i fjor. Undervisningsbygg bremset derimot kraftig opp i fjor, og sørget for nedgang for offentlige bygg samlet sett. Prognosesenteret venter en liten nedgang i igangsettingen av yrkesbygg samlet sett i år.
I rapporten kommer det også fram at ROT-markedene ventes å få bra vekst framover, og at etterspørselen etter energibesparende ROT-arbeider på eksisterende bygg antakelig vil få en boost av de høye strømprisene på kort sikt. I tillegg vil høye priser på konstruksjonsmaterialer, samt fokus på å redusere utslipp fra byggeaktiviteten, kunne dreie noe av nybyggetterspørselen over til ROT-markedet. Behovet for å redusere energibruken i eksisterende bygg vil over tid stimulere til vekst ROT-markedet, heter det i rapporten.
Det samme gjelder tilpasninger av bygg og anlegg for å stå imot stadig mer ekstremvær. Det sterke oppsvinget i husholdningenes ROT-arbeider under pandemien, vil antakelig legge en liten demper på veksten i ROT-markedet i år, men den underliggende trenden er klart positiv.
Videre kommer det fram at anleggsmarkedet er ventet å få god vekst de nærmeste årene, men usikkerheten rundt styrken på veksten, er stor. Det ligger svært mange store planlagte samferdselsprosjekter i løypa, men det usikkert om det vil være politisk vilje til å øke bevilgningene så mye som prosjektmengden tilsier. I tillegg vil en sterk vekst også fordre at kapasiteten i anleggssektoren er der, selv om noe av veksten antakelig vil tas av utenlandske arbeidskraft. Med høye gass og strømpriser, og nedtrapping av støttetiltak, burde det være mer handlingsrom i offentlige budsjetter i 2022 enn i de foregående årene, mener Prognosesenteret.
Alt i alt ligger det an til ganske flat utvikling i bygg og anleggsmarkedet sett under ett i 2022 når vi ser på produksjon. Omsetningsveksten kan derimot antakelig bli ganske høy, ettersom økte kostnader for mange byggevareprodusenter og entreprenører gjennom fjoråret antakelig vil slå ut i høyere priser.
