Om ikke lenge er det valg. Mange saker som får betydning for bygge- anleggs- og eiendomsnæringens rammebetingelser og utvikling - som blant annet yrkesfag og kompetansebehov - vil bli diskutert og viet oppmerksomhet. Ordene må omsettes til handling.
Jørgen Leegaard, samfunnspolitisk direktør i BNL
Denne kommentaren ble skrevet som gjestekommentar til Byggeindustrien
Kompetansebehovet har vært et tema i næringen gjennom mange år. Næringen er arbeidsintensiv med rekrutteringsbehov. Det er mange fag og stor bredde i fagene som skal være med å løse oppgavene med å bygge landet. BNLs fremtidsbarometer, NHOs kompetasebarometer og SSBs fremskrivninger viser at det er et stort behov for kvalifisert arbeidskraft i årene som kommer, ikke minst gjelder dette arbeidskraft med fagutdanning.
Pandemien har synliggjort hvor sårbar næringen er når det gjelder kompetanse. Stengte grenser har skapt utfordringer for bedrifter som har arbeidstakere som ikke bor fast i Norge. Vi ser dette spesielt langs grensen til Sverige hvor det er mange pendlere. Samtidig har byggenæringen vært i en rivende utvikling de siste årene hvor kravene til oppdatert og ny kompetanse innen klima, miljø og digitalisering har skutt fart.
Heldigvis har det vært en økning i søkningen til yrkesfag. Fagfornyelsen med bedre læreplaner og læreplaner bedre tilpasset det som skal bygges, gir håp om at yrkesfag vil være enda mer attraktivt karriere fremover. Næringen har behov for både voksne og ungdom som vil være med på en grønn omstilling og sirkulær økonomi.
Mange politikere har tatt til orde for og heier frem nettopp det å velge yrkesfag. Vi forventer at politikerne følger opp fra ord til handling og sørger for at yrkesfagutdanning blir prioritert i budsjettene fremover. Det er mye som kan gjøres.
Jeg ønsker å trekke frem tre problemstillinger som politikerne må være med å finne løsninger på:
For det første: Byggenæringen er Norges største distriktsnæring. Bedriftene bidrar til næringsutvikling over alt i hele Norge og som gjør at folk har jobb og blir boende. Problemet for mange bedrifter er at de ikke får tak i fagkompetansen de trenger, og en viktig grunn til dette er at det ikke finnes utdanningstilbud i andre skoleår (Vg2) i fagene over hele landet. Ungdommen må kunne gjennomføre utdanningen sin der de bor, ellers må de flytte. Dessverre ser vi ofte at det ikke opprettes skoleplasser eller at tilbud legges ned. Det gjelder særlig de mindre fagene i Vg2. Kompetansen er like etterspurt og kritisk for bedriftene enten fagene er store eller små. BNL mener det derfor er på tide å prøve ut andre måter å organisere skoletilbudet på I Vg2 slik at tilbudene opprettholdes i hele landet.
For det andre: Det er helt vesentlig at lærlingene har trygghet i at de får læreplasser, at de blir godt fulgt opp underveis og at bedrifter med lærlinger blir prioritert i de offentlige kontraktene. Derfor er også lærlingklausulen svært viktig. Skal lærlingklausulen fungere etter hensikten må det gjennomføres bedre oppfølging og kontroll enn det vi ser gjøres i dag. Vi må tette igjen hullene slik at det ikke er mulig å jukse med lærlinger. Dette er også et svært viktig seriøsitetstiltak for næringen. Seriøse bedrifter satser på lærlinger.
For det tredje. De siste årene har vi har hatt flere store reformer innen utdanning. Det er viktig for at byggenæringen skal lykkes med omstillingen til en grønn hverdag, at vi har en relevant og god fagutdanning. Selv har jeg også gjennom mange år sittet som leder og nestleder av faglig råd for bygg- og anleggsteknikk. Min erfaring er at yrkesfagene blir stemoderlig behandlet i den offentlige utdanningsstrukturen selv om "alle" sier at det skal satses på yrkesfag. Utdanningsdirektoratet skal favne bredt – alt fra barnehage og grunnskole – og videregående skole studieforberedende og yrkesfag. I denne bredden blir yrkesfag på mange måter borte og yrkesfagene må hele tiden tilpasses strukturen for annen utdanning og opplæring. Yrkesfagutdanningen og partsamarbeidet må få en endret organisering som gir plass til yrkesfagene på fagenes egne premisser, og som bygger kompetanse rundt yrkesfagene sammen med arbeidslivets parter.
Jeg vil her vise til utdanningskomiteens behandling av "Fullføringsreformen" denne våren og mindretallsforslag nr 11 fra Ap, Sp og SV, som sa:
"Stortinget ber regjeringen organisere ansvaret for fagopplæringen i departementet og direktoratene slik at det blir en helhetlig forvaltning og et helhetlig ansvar for læreplanutvikling og for samarbeidet med partene i arbeidslivet."
Vi ser frem til at neste regjering sørger for at alle de gode ordene om yrkesfag omsettes til politikk som faktisk fører til tilbud i hele Norge, og tett utviklingssamarbeid med partene i arbeidslivet, slik at bedriftene faktisk får tak i kvalifisert arbeidskraft.
