Loven om statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter trådte i kraft fredag 27. mars, og Finansdepartementet fastsatte samtidig en utfyllende forskrift til loven. Forskriften gir bl.a. nærmere regler om hvilke bedrifter som kan motta garanterte lån, hvilke lån som kvalifiserer for garanti og hvordan den samlede garantirammen på 50 milliarder kroner skal fordeles mellom bankene. Ordningen er basert på at det i hovedsak er bankene som skal administrere den, blant annet gjennom å kontrollere at vilkårene i loven og forskriften er oppfylt før de innvilger garanterte lån.
Regjeringen prioriterte å få på plass ordningen for små og mellomstore bedrifter først for å få ordningen på plass så raskt som mulig. Finansdepartementet har i dag, etter godkjenning fra ESA, åpnet for at bankene kan innvilge garanterte lån også til større bedrifter.
Reglene er stort sett de samme for alle bedrifter, men de større bedriftene kan få større lån, og må betale en større garantiprovisjon til staten. De større bedriftene kan låne opptil 150 millioner kroner under ordningen, mens det maksimale lånebeløpet for små og mellomstore bedrifter er 50 millioner kroner.
Stortinget har vedtatt en samlet garantiramme på 50 milliarder kroner, og dette ser ut til å være nok til å møte bedriftenes likviditetsbehov i første omgang. Regjeringen følger nøye med på bruken av ordningen, og vi vil legge frem forslag om å øke garantirammen dersom det skulle bli behov for det.
Små og mellomstore bedrifter er i regelverket definert som bedrifter som sysselsetter færre enn 250 personer, og som har en årsomsetning som ikke overstiger 50 millioner euro eller en samlet balanse som ikke overstiger 43 millioner euro. Garantiordningen er fra i dag altså åpen også for bedrifter som ikke møter denne definisjonen.
Les mer: