Veileder mot sosial dumping

Denne veilederen gir en oversikt over gjeldende regelverk mot sosial dumping og inneholder konkrete råd om hvordan din bedrift bør forholde seg til dette.

Veilederen omhandler reglene om allmenngjorte lønns- og arbeidsvilkår, informasjonsplikt, påseplikt, innsynsrett og solidaransvar for lønnskrav. Kravene til lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i kontrakter med offentlige oppdragsgivere er og regelverket vedrørende innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak (likebehandlingsprinsippet) er også behandlet.

En riktig forståelse og praktisering av regelverket er en forutsetning for å oppnå byggenæringens hovedmål om å være en lønnsom og respektert næring. Dette oppnår vi gjennom troverdighet, langsiktighet, kvalitet og høy etisk standard.

Dette er en oppdatert nettversjonen av veilederen som NHO Byggenæringen utarbeidet i samarbeid med bransjeforeningene og Fellesforbundet tilbake i 2015. Satsene er oppdatert gjeldende fra  juni 2021.

Vi oppfordrer til samarbeid for å nå vårt felles mål om en seriøs og respektert næring!

Viktige punkter - oversikt

I lov og forskrift er det gitt mange regler om lønns- og arbeidsvilkår som arbeidsgiverne på byggeplassene må følge.Her gir vi en innledende oversikt over de temaer somer behandlet i veilederen.

ALLMENNGJØRING
Allmenngjøring innebærer at bedrifter uten tariffavtale på en del områder gjennom forskriftsbestemmelser får samme vilkår som tariffbundne bedrifter.

Informasjonsplikt
Informasjonsplikt innebærer at byggherre, hovedleverandør (for eksempel hoved-/totalentreprenør) og underleverandører, som setter bort arbeid eller leier inn arbeidskraft (fra inn- og utland), i sine kontrakter skal informere om at arbeidstakere minst skal ha lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjøringsforskrifter.

Påseplikt
Påseplikt innebærer at hovedleverandør til byggherren skal iverksette «systemer og rutiner» for å påse at lønns- og arbeidsvilkår tilfredsstiller kravene i allmenngjøringsforskriftene - helt til bunns i kontraktskjeden. Bestiller har en tilsvarende påseplikt overfor sine leverandører i tilfeller der det ikke benyttes underleverandører. Påseplikt for bestiller gjelder bare der bestiller driver næringsvirksomhet.

Innsynsrett
Innsynsrett innebærer at tillitsvalgte hos hovedleverandør skriftlig kan kreve innsyn i lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandører som er omfattet av allmenngjøringsforskrifter.

Solidaransvar
Solidaransvar innebærer at arbeidstaker som ikke har fått fullt utbetalt allmenngjort lønn og feriepenger fra sin egen arbeidsgiver, innen 3 måneder fra lønnens forfall kan kreve beløpet fra en fritt valgt oppdragsgiver oppover i kontraktskjeden. Den som betaler kan kreve regress fra arbeidsgiveren, hans konkursbo eller fra de øvrige solidaransvarlige i kontraktskjeden.

Se punkt 2.6 om regulering av ansvaret i regressomgangen.

KONTRAKTER MED OFFENTLIGE OPPDRAGSGIVERE 
Offentlige oppdragsgivere skal i sine kontrakter stille krav om at ansatte hos leverandører og underleverandører skal ha lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av allmenngjort tariffavtale eller der det ikke foreligger allmenngjøring, lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Oppdragsgiver skal forbeholde seg retten til å gjennomføre nødvendige sanksjoner ved manglende etterlevelse av kravene til lønns- og arbeidsvilkår, og skal gjennomføre kontroller.

INNLEIE FRA BEMANNINGSFORETAK
Likebehandlingsprinsippet

  • Likebehandlingsprinsippet innebærer at innleid arbeidskraft skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår som om vedkommende var ansatt i innleiebedriften.
  • Opplysningsplikt og innsynsrett
  • Innleier plikter å gi bemanningsforetaket opplysninger som er nødvendig for å ivareta likebehandlingsprinsippet.
  • Bemanningsforetaket skal, når arbeidstaker ber om det, gi opplysninger som er nødvendig for å kunne vurdere
  • om likebehandlingsprinsippet er oppfylt.
  • Bemanningsforetaket skal, når innleier ber om det, gi opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår for den innleide arbeidstakeren.
  • Innleier skal, når tillitsvalgte hos innleier ber om det, dokumentere hvilke lønns- og arbeidsvilkår som er avtalt mellom arbeidstaker og bemanningsforetaket.
  • Solidaransvar
  • Solidaransvaret innebærer at innleier er solidarisk ansvarlig for utbetaling av lønn, feriepenger og eventuell annen godtgjøring etter kravet om likebehandling til den innleide arbeidstakeren.

Allmenngjøring

Minstekravene til lønns- og arbeidsvilkår er fastsatt i forskrifter til allmenngjøringsloven av 1993.

Minstekravene til lønns- og arbeidsvilkår er fastsatt i forskrifter til allmenngjøringsloven av 1993 som har følgende formål:
«Lovens formål er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet.»

Se: Lov om allmenngjøring av tariffavtaler mv., vedlegg 5.

Allmenngjøring innebærer at bedrifter uten tariffavtale på en del områder gjennom forskriftsbestemmelser får samme vilkår som tariffbundne bedrifter. Allmenngjøring av tariffavtaler besluttes av Tariffnemnda.

Allmenngjøringsforskrifter som er aktuelle for byggenæringen:

2.1 Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge
Forskriften om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge gjelder alt bygningsarbeid som utføres i offentlig og privat regi.

Forskriften er midlertidig og gjelder fram til tariffperioden på to år løper ut. Tariffnemnda kan vedta videreføring av forskriften for en ny tariffperiode etter krav fra hovedorganisasjonene.

Se: Forskrift om delvis allmenngjøring av tariffavtale på byggeplass

Forskriften omfatter alle virksomheter (norske og utenlandske) som utfører bygningsarbeid på byggeplasser på norsk territorium, uavhengig av oppdragets varighet. Forskriften omfatter også bedrifter som leier ut arbeidstakere til virksomheter som nevnt (bemanningsforetak). Reglene gjelder ikke for enkeltpersonforetak med mindre foretaket har ansatte.

Bygningsarbeid
Forskriften omfatter «bygningsarbeid» og viser til Fellesoverenskomsten for byggfag 2018 - 2020 mellom BNL og Fellesforbundet. Denne overenskomsten omfatter arbeidsoppgaver knyttet til fagene anleggsgartner, betong, tømrer, blikkenslager, maler, murer, stillas, isolatør, taktekker og rørlegger m.v. Innkjøp og fremstilling av bygningsmateriell og andre produkter omfattes ikke av allmenngjøringen.

Forskriften gjelder også for bygningsarbeid som utføres på anlegg – herunder petroleumsanlegg.

Eksempel:
På et anleggsprosjekt hvor en underentreprise omfatter bygningsarbeid i form av maling/muring, vil allmenngjøringsforskriften for bygningsarbeid gjelde. Det vil følgelig også foreligge informasjonsplikt, påseplikt og solidaransvar i kontraktskjeden for disse arbeidene.

Krav til lønns- og arbeidsvilkår:
Forskriften har følgende krav til lønns- og arbeidsvilkår 

Forskriften har følgende krav til lønns- og
arbeidsvilkår: 

  • Arbeidstakere som utfører bygningsarbeid, jf. § 2, skal minst ha en lønn per time på:

    a) For fagarbeider: kr 230,00
    b) For ufaglærte uten bransjeerfaring: kr 207,40
      For ufaglærte med minst ett års bransjeerfaring: kr 216,00
    c) For arbeidstakere under 18 år: kr 139,00
  • Utgifter til reise, kost og losji, utenfor hjemmet, § 6.

Lønn til utenlandske arbeidstakere
Hovedregelen er at utenlandske arbeidstakere minst skal lønnes etter satsene for ufaglærte, med mindre fagbrev kan dokumenteres. Ved dokumentert bransjeerfaring fra  utlandet, skal minst ettårs-satsen benyttes.

Lønnssatsen for fagarbeidere gjelder bare ansatte som har offentlig fagbrev etter norske bestemmelser. Utenlandsk fagbrev
må godkjennes av norske myndigheter i det enkelte tilfelle.

Utgifter til reise, kost og losji
Arbeidstaker som blir sendt på arbeidsoppdrag som gjør overnatting utenfor hjemstedet nødvendig, har krav på nærmere avtale om dekning av utgifter til hjemreiser, kost og losji, se forskriften § 6.

Tariffnemnda har i en uttalelse lagt til grunn at forskriften gir rett til dekning av faktiske utgifter som oppstår når arbeidstaker sendes på oppdrag som krever overnatting. Det understrekes at det er i de tilfeller virksomhetens behov gjør overnatting utenfor hjemmet nødvendig at forpliktelsen til å inngå avtale om utgiftsdekning inntrer. Bestemmelsen er ikke ment å dekke tilfeller der arbeidstakeren selv velger å bo i lang avstand fra sitt arbeidssted. Hva som regnes som hjemsted må vurderes konkret i forhold til den enkelte person.

I oktober 2018 ble forskriften endret slik at bestemmelse om at dekning for «et rimelig antall hjemreiser» ble fjernet. Endringen er også å forstå slik at det ikke foreligger en plikt til dekning av reiser mellom hjemlandet og Norge. Dekning av utgifter til reise kost og losji skal fortsatt gjelde for reiser i Norge.

Krav til innkvartering
Arbeidsmiljøloven § 4-4 fjerde ledd regulerer krav til innkvartering stilt til rådighet av arbeidsgiver.
Ved håndhevelsen av arbeidsmiljøloven § 4-4 og de gjeldende allmenngjøringsforskriftene opererer Arbeidstilsynet med en landsomfattende standard eller praksis for de krav som stilles til arbeidsgivers innkvartering av arbeidstakere. Kravene gjelder både for norske og utenlandske arbeidstakere. I byggebransjen er det vanligvis brakkerigger og andre provisoriske oppholds- og overnattingsrom som blir benyttet. Arbeidstilsynet stiller disse situasjonene krav om:

  1. Enkeltrom
  2. Ved 2,4 meter takhøyde: min. 6,25 kvadratmeter flate pluss 15 kubikkmeter luftvolum
  3. Minst 2 rømningsveier til sikkert sted, vindu
  4. God tilgang til toalett, dusj og vaskested
  5. Gulv, vegger og himling som er lette å holde rene

Dersom arbeidsgiver stiller innkvartering til rådighet i form av f. eks. leiligheter eller enebolig, er kravene i utgangspunktet identiske. I disse situasjonene foretas det imidlertid en helhetsvurdering av tilbudet, der det legges vekt på de grunnleggende behov for privatliv (antall beboere) og renslighet generelt. I enkelte tilfeller kan det derfor for eksempel godtas at to deler rom, dersom standarden for øvrig er meget god. Hovedregelen er imidlertid enkeltrom.

Arbeidstøy
Med nødvendig arbeidstøy menes vanlig arbeidstøy, varmetøy, regntøy og hansker. Arbeidstøy er bedriftens eiendom. Utlevering skal skje før arbeidet starter opp, og det forutsettes at arbeidstøyet byttes ut ved behov. Av
sikkerhetsmessige hensyn kan det være naturlig å merke arbeidstøyet med firmanavn.

Arbeidstid og overtidsgodtgjørelse
Reglene om arbeidstid og overtidsgodtgjørelse er ikke regulert i forskriften, men følger av arbeidsmiljøloven(arbeidstid maks 40 timer, overtidsgjørelse minst 40 %).

2.2 Forskrift om delvis allmenngjøring av landsoverenskomsten for elektrofagene
Allmenngjøringsforskriften gjelder for bedrifter som utfører installasjon, montasje og vedlikehold av elektriske anlegg for
automatisering, data, telekommunikasjon og lignende.

Arbeidstakere som utfører installasjon, montasje og vedlikehold av elektriske anlegg for automatisering, data, telekommunikasjon og lignende, jf. § 2, skal ha en lønn per time på minst:

a) kr 234,14 for faglærte som utfører fagarbeid.
b) kr 205,46 for øvrige arbeidstakere.

Ved skiftarbeid skal det beregnes kompensasjon av minste timelønn i første ledd på:

a) 17 % ved toskiftsarbeid.
b) 27,3 % ved treskiftsarbeid.

Utgifter til reise, kost og losji:
For arbeidsoppdrag hvor overnatting utenfor hjemmet er nødvendig, skal arbeidsgiver etter nærmere avtale dekke nødvendige reiseutgifter ved arbeidsoppdragets begynnelse og slutt, og for et rimelig antall hjemreiser.
Før arbeidsgiver sender arbeidstaker på oppdrag utenfor sitt hjemsted, skal det være avtalt ordninger vedrørende kost og losji. Arbeidsgiver skal som hovedregel sørge for kost og losji, men fast diettsats, betaling etter regning e.l. kan avtales.

 2.3 Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter (11. oktober 2018)
Allmenngjøringsforskriften gjelder for private bedrifter som driver salg av renholdstjenester og for ansatte som utfører renhold. Forskriften regulerer lønn og arbeidsvilkår, utgifter til reise, kost, losji og arbeidstøy, og må oppfylles der renholdsbedrifter utfører renholdsarbeid.

2.4 Forskrift om delvis allmenngjøring av Industrioverenskomsten/VO-delen for skips- og verftsindustrien
Allmenngjøringsforskriften gjelder lønns- og arbeidsvilkår for fagarbeidere, spesialarbeidere og hjelpearbeidere som utfører produksjons-, montasje- og installasjonsarbeid i skips- og verftsindustrien.

2.5 Forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett 
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fastsatt forskrift av 22. februar 2008 om informasjons- og påseplikt og innsynsrett. Forskriftens formål er å bidra til å sikre etterlevelse av lønns- og arbeidsvilkår som følger allmenngjøringsforskrifter.
Se: Forskrift om informasjon- og påseplikt og innsynsrett med kommentarer i Vedlegg 2

Informasjonsplikt
Forskriftens § 5 bestemmer at bestillere (byggherrer), hovedentreprenører og underentreprenører i kontrakter skal:
«informere om at virksomhetens arbeidstakere minst skal ha de lønns- og arbeidsvilkår som føgler av allmenngjøringsforskrifter.»

Eksempel på kontraktsbestemmelser som entreprenøren kan benytte overfor underentreprenører er tatt inn kap 7.

Påseplikt i kontraktskjeden
Forskriftens § 6, første og annet avsnitt, slår fast: «Hovedleverandør skal påse at lønns- og arbeidsvilkår hos virksomhetens underleverandører er i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter.

Bestiller har en tilsvarende påseplikt overfor sine leverandører i tilfeller der det ikke benyttes underleverandører. Denne bestemmelsen gjelder bare der bestiller driver næringsvirksomhet. » Med hovedleverandør menes her hoved-/totalentreprenør som har påtatt seg et oppdrag for bestiller og som har en eller flere underleverandører (underentreprenører) til å utføre en del av oppdraget.

Som bestiller regnes en fysisk eller juridisk person som engasjerer entreprenører eller leverandører til å utføre et oppdrag. Bestiller som driver næringsvirksomhet (også offentlige oppdragsgivere) har påseplikt dersom det ikke benyttes underleverandører og bestiller gir oppdraget til flere «sideleverandører». Dette skal hindre muligheten til å omgå påseplikten ved å endre organiseringen av oppdraget.

Bestiller som er forbruker har altså ikke påseplikt.

Hva innebærer påseplikten?
Forskriftens § 6, siste avsnitt, slår fast: «Påseplikt innebærer at det skal iverksettes systemer og rutiner for å undersøke og om nødvendig følge opp at allmenngjøringsforskrifter etterleves. Påseplikten kan oppfylles for eksempel ved at det tas inn kontraktsklausuler om at arbeidstakere minst skal ha de lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjøringsforskrifter, og at dette følges opp gjennom innhenting av dokumentasjon på arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår.»
Påseplikten gjelder for alt arbeid i kontraktskjeden som omfattes av allmenngjøringsforskriftene.
Eksempel på kontraktsbestemmelser er tatt inn i kap 7.

Hvordan gjennomføre påseplikten? 
Hvilke «systemer og rutiner» som skal iverksettes er ikke tydelig definert i forskriften bortsett fra eksemplet med kontraktsbestemmelser.

I veiledningen til forskriften uttaler departementet:
«Det åpnes imidlertid for at det kan tenkes alternative systemer og rutiner som vil kunne oppfylle forskriftens krav om å påse at allmenngjøringsforskrifter etterleves. Forskriften gir med andre ord virksomhetene et visst skjønnsmessig spillerom. Eksempelvis vil det neppe være behov for at oppdragsgiver går like omfattende til verks der leverandør/ underleverandør gjennom tidligere samarbeid er godt kjent for oppdragsgiver som en seriøs og lovlydig virksomhet.
I alle tilfeller må det anses som et minimumskrav at oppdragsgiver har god oversikt over og kan redegjøre for hvilke virksomheter som er leverandører og underleverandører.»

BNL anbefaler som systemer og rutiner:
• Benytt anbefalte kontraktsbestemmelser (krav til lønns- og arbeidsvilkår, innsynsrett i arbeidsavtaler, lønnsslipper
og timelister mv.). Bestemmelsen må videreføres i alle underliggende ledd 
• Prekvalifisering av underentreprenører og bemanningsforetak
• Forhåndsgodkjenning av underentreprenører og kontraktsmedhjelpere i hele kontraktskjeden
• Sørg for å ha oversikt over kontraktsmedhjelpere nedover i kontraktskjeden
• Gjennomføre kontroller i det enkelte prosjekt av at lønns- og arbeidsvilkår blir ivaretatt (stikkprøver og mer
omfattende kontroller ved behov)
 
BNL antar at dersom man velger underentreprenører som har tariffavtale med sine ansatte eller er registrert i StartBANK, reduseres risikoen for brudd på allmenngjøringsforskriftene.

Kontroller må iverksettes ved bekymringsmeldinger fra ansatte, tillitsvalgte eller andre. «Påseplikt» innebærer ikke at bedriften skal «etterforske» hva som er de reelle forhold ved mistanke om brudd, men aktuelle tiltak kan være: Straks kreve utlevert dokumentasjon fra underleverandøren om lønnsvilkårene.

Slik dokumentasjon kan være arbeidsavtaler, timelister og lønnsslipp.
Arbeidsgiver må pålegges å rydde opp dersom det konstateres brudd, og må dokumentere at forholdene blir rettet. Etter kontraktsbestemmelsene kan det holdes tilbake vederlag til sikkerhet for retting av forholdet. Arbeidstilsynet og andre myndigheter kan om nødvendig varsles.

Tillitsvalgtes innsynsrett
Forskriftens § § 7- 9 gir tillitsvalgte hos hovedleverandør innsynsrett i lønns- og arbeidsvilkårene hos
underentreprenører og bemanningsforetak i hele kontraktskjeden. BNL anbefaler at bedriftene samarbeider med de tillitsvalgte om dette.

Ordningen er slik:
  • Det er tillitsvalgt hos hovedleverandøren som er part i den allmenngjorte tariffavtalen som har innsynsrett. Tillitsvalgte for andre fagforeninger har ikke slik innsynsrett.
  • Dersom hovedleverandør ikke har tillitsvalgte, kan tillitsvalgte hos nærmeste underleverandør kreve innsyn.
  • De tillitsvalgte kan kreve at egen arbeidsgiver skal kontakte underentreprenør og kreve utlevert dokumentasjon på lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte.
  • Kravet skal være skriftlig begrunnet og angi hvilken bedrift man ønsker innsyn hos.
  • Hovedleverandør må deretter kontakte aktuell underleverandør og fremskaffe dokumentasjon innen 3 dager dersom man ikke blir enige med de tillitsvalgte om en annen frist.
  • Materialet skal deretter utleveres den tillitsvalgte som har taushetsplikt.
  • Dersom hovedleverandør ikke overholder fristen kan de tillitsvalgte kreve innsyn direkte mot den aktuelle bedrift i kjeden.
  • Kravet til innsyn hos underleverandør (underentreprenør og utleiebedrift/bemanningsforetak) gjelder bare vilkår som er allmenngjorte.
  • Det kan kreves utlevert arbeidsavtaler, lønnslipp og timelister.
  • Personopplysninger skal være sladdet.

Taushetsplikt
Behandling av opplysninger og regler om taushetsplikt er regulert i forskriften § 10 og § 11.

Her fremgår det at opplysningene ikke kan brukes til andre formål enn å sikre etterlevelse av kravene til lønns- og arbeidsvilkår etter allmenngjøringsforskrifter.
Taushetsplikten gjelder ikke overfor tilsynsmyndighetene og rådgivere som er nødvendig for å få språklig, økonomisk,
juridisk eller annen faglig bistand.

Tilsyn
Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet fører regelmessige tilsyn med at allmenngjøringsloven etterleves.
BNL støtter et forsvarlig tilsyn i regi av myndighetene og vi oppfordrer bedriftene til åpenhet og samarbeid med
tilsynsmyndighetene.

2.6 Solidaransvar for allmenngjort lønn
Solidaransvaret følger av allmenngjøringsloven og innebærer at arbeidsgiverne i fellesskap er ansvarlig for å betale eventuell manglende utbetalt allmenngjort lønn til ansatte og innleide arbeidstakere.
Solidaransvaret er regulert i allmenngjøringsloven § 13 
(se vedlegg 5).

Formålet med ordningen er å sikre arbeidstakerne utbetaling av allmenngjort lønn og å motivere bedriftene til å velge seriøse kontraktspartnere. Det skal straffe seg å velge underleverandør som ikke betaler allmenngjort lønn til sine ansatte.
Solidaransvaret er objektivt. Bedriften må innfri kravet selv om man har etablert «systemer og rutiner» for oppfølging i kontraktskjeden. En god gjennomføring av påseplikten vil likevel kunne bidra til å forebygge at solidaransvar inntrer.

Ordningen går ut på følgende:
  • Ved manglende utbetalt lønn fra egen arbeidsgiver kan en ansatt kreve lønn for arbeid på det aktuelle prosjektet dekket av en valgfri bedrift oppover i samme kontraktkjede.
  • Kravet må fremmes skriftlig og senest innen tre måneder fra lønnsforfall (lønningsdag).
  • Arbeidstaker må sannsynliggjøre sitt krav, for eksempel med timelister mv. på det aktuelle prosjektet.
  • Kravet er begrenset til satsene for allmenngjort lønn.
  • Det skal utbetales feriepenger (10,2 %) av beløpet.
  • Når kravet er mottatt må bedriften som har mottatt kravet varsle de øvrige solidaransvarlige innen to uker.
  • Kravet forfaller til betaling innen tre uker fra det er mottatt.
  • Betaler skal foreta forskuddstrekk av skatt og foreta lønnsinnberetning samt svare arbeidsgiveravgift av lønnen. For utenlandske arbeidstakere må skattespørsmålet vurderes i det enkelte tilfelle i samarbeid med skattemyndighetene.
  • Kravet kan avvises dersom arbeidstaker visste at forutsetning for arbeidsoppdraget var at lønnen skulle betales av en solidaransvarlig, f.eks. i tilfeller der det er avtalt ulønnet arbeid hos arbeidsgiver eller arbeidstaker visste at arbeidsgiver var ute av stand til å betale lønn.
  • Den som betaler kan kreve regress fra arbeidsgiveren, hans konkursbo eller fra de øvrige solidaransvarlige i kontraktskjeden.
  • Departementet anbefaler at regressansvaret kontraktreguleres der dette er hensiktsmessig.
  • BNL anbefaler at dette alltid gjøres, se forslag til kontraktsbestemmelser kap 7
  • Arbeidstaker kan ikke fremme kravet etter at det er åpnet konkurs hos arbeidsgiver. Da må kravet rettes til Statens lønnsgarantiordning.
  • Kravet kan ikke rettes mot byggherre.

Allmenngjøringsloven har hjemmel for departementet til å forskriftsfeste solidaransvar også for byggherre.

Regress mot arbeidsgiver og de solidaransvarlige
Den som utbetaler lønn med grunnlag i solidaransvaret, kan kreve beløpet dekket av arbeidstakers arbeidsgiver. Dersom
arbeidsgiver ikke betaler, kan beløpet kreves dekket forholdsmessig av de andre solidarisk ansvarlige i kontraktskjeden.
Dersom det er åpnet konkurs hos arbeidsgiver, har kravet fortrinnsrett i boet og omfattes av lønnsgarantiordningen etter
vanlige regler.

Andre løsninger av regressansvaret kan kontraktsfestes, for eksempel at hele beløpet kan kreves betalt av nærmeste underentreprenør/kontraktsmedhjelper. Dette er vår anbefalte løsning, se forslag til kontraktsbestemmelser i vedlegg 6 pkt 2.

Bankgaranti, tilbakeholdsrett, krav om forhåndsgodkjennelse av kontraktsmedhjelpere m.v.
Bedriftene må gjøre en vurdering av hvilke tiltak som anses nødvendige og hensiktsmessige for å sikre seg mot konsekvensene av solidaransvaret.
I kontraktsbestemmelsene kap 7  er tilbakeholdsretten kontraktsfestet. Det kan også være aktuelt å kreve bankgaranti
for mulige kostnader i tilknytning til solidaransvaret, samt for eksempel å regulere at underentreprenører og kontraktsmedhjelpere i kontraktskjeden skal forhåndsgodkjennes av hovedleverandøren.

Kontrakter med offentlige oppdragsgivere

Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter(FOR-2008-02-08-112) har som formål at ansatte som jobber på kontrakter for offentlige oppdragsgivere ikke skal ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende allmenngjøringsforskrifter eller landsomfattende tariffavtaler.

Terskelverdier
Forskriften omfatter bare kontrakter med offentlige oppdragsgivere som overstiger beløpsgrensene i § 4:

For statlige myndigheters kontrakter: kr. 1,3 mill eks mva, og for andre oppdragsgivere: kr. 2 mill. eks mva.
Se: Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Vedlegg 3.
Se: Forbruker og administrasjonsdepartementets faktaskriv
om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, vedlegg 4.

Krav til lønns- og arbeidsvilkår
Etter forskriften skal ansatte som «direkte medvirker til oppfyllelse av kontrakten» ha lønns- og arbeidsvilkår etter forskriftens bestemmelser. Det må gjøres en konkret vurdering av hvem som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten og
hvilke lønns- og arbeidsvilkår som skal oppfylles.

På områder som er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal oppdragsgiver stille krav om lønns- og arbeidsvilkår er i samsvar med gjeldende allmenngjøringsforskrifter.

På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal oppdragsgiver stille krav om lønns- og
arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår
menes i denne sammenheng bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen.

Forskriften innebærer blant annet at lønns- og arbeidsvilkår etter anleggsoverenskomsten og overenskomst for asfaltarbeid
og veivedlikehold (ikke allmenngjorte) skal oppfylles i kontrakter med offentlige oppdragsgivere.

• Viktige eksempler på anleggsarbeid er bygging av veianlegg, jernbaneanlegg, kraftanlegg, bruanlegg, oljeanlegg mv. (se
overenskomst for private anlegg mellom LO/NHO § 1 (4).
• Ved asfaltarbeider er det Asfaltoverenskomsten mellom LO/ NHO som gjelder.
• Lønn til arbeidsledere følger overenskomsten for Arbeidsledere mellom NHO/LO.
• Maskin- og gravearbeider vil følge Maskinoverenskomsten mellom NAF (Norsk Arbeidsmandsforbund) og MEF (Maskinentreprenørenes Forbund).

Det kan i praksis oppstå tvilstilfeller for hvilke krav til lønns og arbeidsvilkår som etter forskriften § 5 må oppfylles:
Må for eksempel anleggsoverenskomstens spesifikke krav til innkvartering oppfylles? Ordlyden i forskriften § 5 krever
kun at "utgifter til … losji" skal oppfylles. I tilfeller hvor arbeidsgiver holder innkvartering antar vi at de samme krav som
Arbeidstilsynet har lagt til grunn at må oppfylles etter arbeidsmiljølovens § 4-4 (4) og allmenngjøringen på bygg (se pkt. 2.1 over), må legges til grunn.

Forskriften medfører:
• Offentlig oppdragsgiver skal i sine kontrakter stille krav om lønns- og arbeidsvilkår, plikt til å dokumentere lønns- og arbeidsvilkår, samt rett til å gjennomføre sanksjoner.
• På områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale skal offentlig oppdragsgiver stille krav om lønns- og  arbeidsvilkår er i samsvar med gjeldende forskrifter.
• På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal offentlig oppdragsgiver stille krav om lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje.
• Offentlig oppdragsgiver skal gjennomføre kontroll med at kravene til lønns- og arbeidsvilkår overholdes.
• Hovedleverandør har ikke påseplikt der det ikke foreligger allmenngjøring, men kan på frivilling basis etablere en slik ordning.
• De tillitsvalgte har ikke innsynsrett i lønns- og arbeidsvilkår etter denne forskriften, bare oppdragsgiver.
• Forskriften inneholder ikke regler om solidaransvar for lønn.

Hva må leverandøren gjøre?
• I samråd med oppdragsgiver avklare hvilke ansatte som «direkte medvirker til å oppfylle kontrakten».
• I samråd med oppdragsgiver avklare hvilke overenskomster og lønns- og arbeidsvilkår som skal oppfylles.
• Sette seg inn i den offentlige oppdragsgivers kontraktsbestemmelser.
• Sikre videreføring av den offentlige oppdragsgiverens kontraktbestemmelser(herunder sanksjoner) nedover i hele kontraktkjeden.
 

Forslag til kontraktsbestemmelser - praktisk gjennomføring

Vedlagt følger forslag til kontraktsbestemmelser som ivaretar regelverket om allmenngjøring, informasjonsplikt, påseplikt og solidaransvar, samt krav til lønns og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.

Vedlagt følger forslag til kontraktsbestemmelser som ivaretar regelverket om allmenngjøring, informasjonsplikt, påseplikt og solidaransvar, samt krav til lønns og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. 
Kontraktsbestemmelsene må gjøres til en del av hovedleverandørens kontrakt med underleverandører (underentreprenører og bemanningsforetak) og videreføres nedover i kontraktskjeden.

Praktisk gjennomføring:
Dette kan gjøres ved at man inntar bestemmelsene i avtaleformularet med underleverandøren (de fleste avtaleformular har et punkt for «særlige bestemmelser»). Alternativt kan man i avtaleformularet henvise til et vedlegg med «særlige bestemmelser» hvor kontraktbestemmelsene inntas: «Følgende dokumenter utgjør vedlegg til avtaledokumentet
og er en del av avtale-dokumentet: 1) Entreprenørens spesielle
bestemmelser datert………..(vedlagt).»

I avtaleformularet bør man også regulere eventuell motstrid.
Dette kan for eksempel gjøres ved at man tilføyer følgende:
«I den grad byggherrens spesielle bestemmelser omhandler det samme som Entreprenørens spesielle bestemmelser og er
strengere, gjelder byggherrens spesielle bestemmelser»

Innleie

5.0 Bemanningsforetak eller produksjonsbedrift ?

Innleie kan skje  fra bemanningsforetak ( aml §14 – 12 ) eller produksjonsbedrift (aml § 14 – 13)

Ved lovendring av 1.januar 2019 ble kravene til innleie fra bemanningsforetak/ virksomhet som har til formål å drive utleie,  innskjerpet. Kravet om avtale med tillitsvalgte om innleie  har ligget der fra før, men lovendringen medførte at frittstående fagforeninger uten tilknytning til de sentrale arbeidstakerorganisasjonene ( " husforeninger " ), mistet denne adgangen.

Kun lokale fagforeninger som tilhører en fagforening med innstillingrett ( eks. Fellesforbundet og Norsk Arbeidsmandsforbund ) i bedriften som skal leie inn, kan nå inngå avtale om innleie etter aml § 14 -12 (2)

Vær oppmerksom på at dette avtalekravet kun gjelder innleie etter aml § 14 -12 (2), og dermed ikke berører bedriftens adgang til å benytte innleie i stedet for midlertidig ansettelse når vilkårene etter aml § 14 – 9 er oppfylt.

5.1 Likebehandlingsprinsippet ved innleie fra bemanningsforetak

Vikarbyrådirektivet krever at det innføres et likebehandlingsprinsipp for utleide arbeidstakere. Prinsippet er gjennomført i arbeidsmiljøloven og innebærer at arbeidstakere som leies ut

fra bemanningsforetak, minst skal sikres de vilkår som ville kommet til anvendelse dersom arbeidstaker hadde vært ansatt direkte av innleier for å utføre samme arbeid.

Lønns- og arbeidsvilkår

Ved fastsettelsen av den innleides vilkår må det tas hensyn til hvilke vilkår andre ansatte hos innleier får, forutsatt at disse har sammenlignbare arbeidsoppgaver, tilsvarende kompetanse, erfaring osv. med den innleide.

Likebehandlingen skal etter loven skje mht. arbeidstid, overtid, pauser og hvileperioder, ferie, fridager, lønn og utgiftsdekning.

Vurderingen beror på hva som følger av lover/forskrifter, tariffavtaler, bedriftsinterne retningslinjer og fast praksis som gjelder hos innleier. Det er bemanningsforetaket som skal sørge for at de utleide får den likebehandling de har krav på.

Det innføres samtidig en plikt for innleier til å gi de opplysninger som er nødvendige for at bemanningsforetaket skal kunne oppfylle kravet om likebehandling, jf. arbeidsmiljøloven § 14-12 b første ledd.

Arbeidstidens lengde og plassering

Den innleide skal etter § 14-12a første ledd bokstav a likebehandles mht. arbeidstidens lengde og plassering. Vedkommende skal samlet sett ikke ha lengre arbeidstid enn det han eller hun ville fått ved ansettelse hos innleier. Likebehandling av arbeidstidens plassering betyr at innleid arbeidstaker skal ha de samme vilkår når det gjelder tidspunktet for utførelsen av arbeidet som vedkommende ville hatt dersom han eller hun var ansatt direkte hos innleier. Likebehandling er oppfylt dersom den innleides arbeidstid etter en helhetlig vurdering er plassert slik at den ikke innebærer noen større ulempe enn den ville gjort dersom vedkommende var direkte ansatt. Det vil for eksempel kunne være i strid med likebehandlingsprinsippet om en innleid arbeidstaker som inngår i en turnus sammen med innleiers ansatte blir tildelt flere ubekvemme vakter enn de ansatte.

Prinsippet om likebehandling gjelder tilsvarende for avtaler om avvikende arbeidstidsordninger som gjelder hos innleier og som ville omfattet den innleide hvis vedkommende var direkte ansatt, jf. arbeidsmiljøloven § 10-12 femte ledd. At likebehandlingen omfatter både arbeidstidens lenge og plassering innebærer følgelig at den innleide kan omfattes av innleievirksomhetens arbeidstidsordninger som f. eks. forutsetter gjennomsnittsberegning.

Overtid

Det skal videre etter § 14-12a bokstav b gjennomføres likebehandling mht. overtidsarbeid. Særlig relevant er kompensasjon for overtidsarbeid. Den innleide må ikke få en uforholdsmessig overtidsbelastning fordi vedkommende er innleid.

Pause og hvileperiode

Kravet til likebehandling i § 14-12a første ledd bokstav c omfatter pausenes og hvileperiodenes varighet og plassering, dvs. tidspunktet de er lagt til på dagen og i uken. For eksempel må det som et utgangspunkt anses som en fordel å ha ukehvilen i størst mulig utstrekning lagt til helg.

Nattarbeid

Bestemmelsen i § 14-12a bokstav d skal sikre likebehandling når det gjelder nattarbeid. Her vil det være naturlig å vurdere forhold som for eksempel kompensasjon for nattarbeid, både økonomisk og annen kompensasjon. Den innleide må ikke få en uforholdsmessig nattarbeidsbelastning fordi vedkommende er innleid.

Ferie og fridager

Likebehandling etter § 14-12a bokstav e innebærer at utleid arbeidstaker vil ha krav på de ferierettigheter og rett til fridager i forbindelse med helligdager og andre fridager som arbeidstaker ville hatt ved ansettelse hos innleier. Bestemmelsen omfatter bl. a. både feriefritid og opptjening av feriepenger.

Den innleide kan i løpet av et år omfattes av flere ulike ferieordninger, men skal alltid behandles som om han eller hun hadde vært ansatt hos innleier, uavhengig av om de opptjente feriepengene fullt ut dekker feriefritiden vedkommende har krav på i det enkelte oppdrag.

Likebehandling med hensyn til fridager omfatter fri på og i tilknytning til bevegelige helligdager og andre offentlige høytidsdager, samt godtgjøring. Dersom det hos innleier for eksempel er bestemt at arbeidstakerne skal ha fri hele påskeuken, har også innleid arbeidstaker krav på fri både hverdager og helligdager denne uken, med den samme godtgjøringen som er bestemt for de ansatte.

Lønn og utgiftsdekning

Likebehandling etter bokstav § 14-12a bokstav f med hensyn til lønn og utgiftsdekning innebærer at den innleide arbeidstaker minst har krav på lønn og utgiftsdekning som vedkommende ville fått ved ansettelse hos innleier. Lønnsbegrepet omfatter alt vederlag for arbeid, uavhengig av i hvilken form den ytes eller opparbeides. Det omfatter faste tillegg på grunnlag av kompetanse og andre personlige kvalifikasjoner, når det er regler, rutiner eller praksis for å gi slike faste tillegg i virksomheten.

Det omfatter også uregelmessige tillegg i lønnen. Det kan for eksempel være tillegg som kompenserer for ugunstig arbeidstid eller vanskelig eller ubehagelig arbeid. Lønnsbegrepet omfatter vederlag for arbeid uavhengig av på hvilken måte lønnen opptjenes, og kan også omfatte prestasjonslønn eller akkordlønn, dersom arbeidstaker ville opptjent lønn etter slike prinsipper ved ansettelse hos innleier.

Likebehandlingen skal etter den samme bestemmelsen omfatte dekning av utgifter ved arbeidet, f.eks. til arbeidstøy, kost og losji og eventuelt andre utgifter. Det innebærer at dersom arbeidstaker ville fått dekket sine utgifter ved ansettelse i innleievirksomheten etter gjeldende regler eller praksis, har vedkommende også krav på å få dekket de samme utgifter etter reglene om likebehandling.

Pensjon, forsikringer mv.

Kravet til likebehandling omfatter ikke innleievirksomhetens pensjonsordning. Kollektive forsikringer er ikke en del av «vederlag for arbeid». Slike ordninger vil derfor falle utenfor lønnsbegrepet i arbeidsmiljøloven § 14-12a. Dette gjelder ordninger der arbeidsgiver har inngått avtale om forsikringer på vegne av eller til fordel for en gruppe arbeidstakere, og hvor forsikringspremien oftest betales av arbeidsgiver.

Tilgang til felles goder og tjenester

Arbeidstakere utleid fra bemanningsforetak skal gis adgang til innleiers felles goder og tjenester på like vilkår som direkte ansatt hos innleier, med mindre forskjellsbehandlingen er objektivt begrunnet. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 14-12 a andre ledd. Det kan være noe uklart hva som omfattes av begrepet ”felles goder og tjenester”. Vikarbyrådirektivet nevner kantine, bedriftsbarnehage og transport som eksempler.

Bestemmelsen gjelder tilgang til fysiske goder som bedriften tilbyr sine ansatte. Innleide arbeidstakere får ikke bedre rettigheter enn innleierens egne ansatte. Innleide arbeidstakere må godta at ettertraktede felles goder som for eksempel barnehageplass i bedriftsbarnehage tildeles etter vilkår, for eksempel venteliste. Det er innleiervirksomheten som skal sørge for at den innleide får tilgang til felles goder og tjenester.

Hva gjelder hvis det også foreligger forskrifter om allmenngjorte tariffavtaler?

Ved utleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak til virksomhet som er omfattet av en allmenngjøringsforskrift, vil både allmenngjøringen og kravet til likebehandling gjelde. De to regelsettene vil kunne gi ulike rettigheter.

Likebehandlingsprinsippet vil kunne gi bedre lønn enn det som følger av forskrifter om allmenngjorte tariffavtaler. Det skyldes at det som regel er en tariffavtales minstelønnssatser som er allmenngjort i forskrift, mens det som oftest avtales at direkte ansatte hos innleier skal ha mer enn den aktuelle tariffavtalens minstelønnssatser.

På de områdene hvor det også gjelder forskrifter om allmenngjorte tariffavtaler, er arbeidstakerne sikret et visst minstenivå på lønn og enkelte andre ytelser. Det kan f. eks. være tillegg til lønnen og dekning av utgifter til reise, kost og losji hvor arbeidsoppdraget gjør overnatting utenfor hjemmet

nødvendig. Dette gjelder p.t. etter allmenngjøringsforskriftene for byggeplasser, for private renholdsbedrifter og for skips- og verftsindustrien.

Allmenngjøringsforskriftene kan fravikes dersom arbeidstaker samlet sett får bedre lønns- og arbeidsvilkår etter andre regler eller avtale som gjelder for arbeidsforholdet. Dette følger av særskilte bestemmelser i allmenngjøringsforskriftene.

5.2 Tiltak for å sikre etterlevelse

Det er i arbeidsmiljøloven § 14-12 b og 14-12 c vedtatt lovbestemmelser som skal sikre at de nye reglene om likebehandling følges:

Opplysningsplikt for innleievirksomheten overfor bemanningsforetaket

Ved leie av arbeidstaker skal innleier gi bemanningsforetaket de opplysninger som er nødvendige for at bemanningsforetaket skal kunne ivareta kravet om likebehandling, arbeidsmiljøloven § 14-12 b. Hvilke opplysninger som er «nødvendige» vil avhenge av den konkrete situasjon, men vil typisk kunne være lov/forskrift, tariffavtale eller personalpolitiske retningslinjer.

I mangel av denne type objektive kriterier, vil det være nødvendig for eksempel å opplyse om praksis for avlønning osv. for sammenlignbart arbeid osv., eller rett og slett gi en subjektiv vurdering av hvilke vilkår som ville blitt anvendt ved en ansettelse hos innleier. Poenget er at bemanningsforetaket skal ha et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag til selvstendig å kunne fastsette vilkår i henhold til likebehandlingskravet. De som har befatning med de mottatte opplysningene på vegne av bemanningsforetaket har taushetsplikt, og opplysningene kan ikke brukes til andre formål enn å sikre eller undersøke overholdelse av kravet om likebehandling eller å oppfylle opplysningsplikten overfor arbeidstaker.

Opplysningsplikt for bemanningsforetaket overfor den ansatte i bemanningsforetaket

Når arbeidstaker ber om det, skal bemanningsforetaket gi de opplysninger som er nødvendige for at arbeidstakeren kan vurdere om egne lønns- og arbeidsvilkår oppfyller kravet om likebehandling. Hva som vil være «nødvendige» opplysninger vil avhenge av den konkrete situasjon. Normalt vil dette omfatte de opplysninger innleievirksomheten har plikt til å gi til bemanningsforetaket som grunnlag for deres fastsettelse av vilkårene. Det vil også kunne være nødvendig å opplyse om eventuelle skjønnsmessige vurderinger som ligger til grunn for fastsettelsen av vilkårene.

Innsynsrett for de tillitsvalgte hos innleier

Når tillitsvalgte hos innleier ber om det, skal innleier dokumentere hvilke lønns- og arbeidsvilkår som er avtalt mellom innleid arbeidstaker og dennes arbeidsgiver, arbeidsmiljøloven § 14-12 b. Plikten omfatter bare vilkår som nevnt i § 14-12a første ledd. Det er kun lokale tillitsvalgte, det vil si tillitsvalgte som er ansatt i innleievirksomheten, som har innsynsrett.

Begrepet "tillitsvalgte" skal forstås på samme måte som etter arbeidsmiljøloven for øvrig. De tillitsvalgte har taushetsplikt om opplysningene, og opplysningene kan ikke brukes til andre formål enn å sikre eller undersøke overholdelse av kravet om likebehandling.

Opplysningsplikt for bemanningsforetaket overfor innleier

Når innleier ber om det, skal bemanningsforetaket dokumentere hvilke lønns- og arbeidsvilkår som er avtalt med arbeidstakeren, arbeidsmiljøloven § 14-12 b. Dette må ses i sammenheng med regelen om innsynsrett for de tillitsvalgte og solidaransvar. Innleier har taushetsplikt, og opplysningene

kan ikke brukes til andre formål enn å sikre eller undersøke overholdelse av kravet om likebehandling eller oppfylle opplysningsplikt overfor tillitsvalgte.

5.3 Solidaransvar for innleier for utbetaling av lønn mv. etter kravet om likebehandling

Solidaransvaret omfatter forfalte krav på lønn, feriepenger og evt. annen godtgjøring etter likebehandlingsprinsippet, opptjent i tilknytning til det aktuelle innleieforholdet.

Eventuelle krav på lønn mv. utover hva som følger av kravet om likebehandling omfattes ikke av solidaransvaret.

Solidaransvaret inntrer så snart arbeidstakers krav er misligholdt. Arbeidstaker må fremme sitt krav skriftlig overfor solidaransvarlig innen en frist på tre måneder etter kravets forfallsdato, hvis ikke bortfaller kravet mot solidaransvarlig.

Det er ikke et krav at arbeidstaker først må forsøke å få dekket sitt krav hos arbeidsgiver før solidaransvar kan gjøres gjeldende. Solidaransvarlig skal betale innen tre uker etter at kravet er kommet frem.

Innleier skal betale feriepenger som er opptjent i tilknytning til kravet samtidig med betalingen av kravet, arbeidsmiljøloven § 14-12 c (1) jf .ferieloven § 11 (6).

Det er inntatt en egen bestemmelse for åpenbare misbrukstilfeller, som fastslår at solidaransvarlig kan nekte å betale kravet dersom arbeidstaker visste at forutsetningen for arbeidsoppdraget var at lønn mv. etter likebehandlingsprinsippet helt eller delvis skal dekkes av den solidaransvarlige. Solidaransvaret gjelder ikke når det er åpnet konkurs i bemanningsforetaket.

I samsvar med alminnelig pengekravsrett kan solidaransvarlig kreve regress av bemanningsforetaket.

 5.4 Innleie fra produksjonsbedrift / virksomhet som ikke har til formål å drive utleie

Innleie av personell fra en annen produksjonsbedrift med ledig kapasitet, omfattes ikke av det samme avtalekravet som kommer til anvendelse når innleien skjer fra et bemanningsforetak.

Både aml kap 8 om informasjon og drøfting og Hovedavtalens § 9 – 3 forutsetter imidlertid at også slik innleie skal drøftes, men ikke avtales, med de tillitsvalgte i innleiebedriften så tidlig som mulig. 

Dersom produksjonsbedriftens utleie av eget personell overstiger 50 % av de fast ansatte i denne bedriften, eller får et preg av å være et eget forretningsområde, vil produksjonsbedriftens utleie ikke lenger reguleres av aml § 14 – 13. Bedriften vil da bli ansett for å være et bemanningsforetak og reglene i aml § 14- 12 (2) om avtale med tillitsvalgte som representerer fagforening med innstillingsrett kommer til anvendelse 

Forslag til kontraktsbestemmelser - avtale om underentreprise

BNL anbefaler nedenforstående forslag til kontaktsbestemmelser brukes ved avtale om underentreprise.

Kontraktsbestemmelser omhandler gjeldende myndighetskrav vedrørende informasjonsplikt, påseplikt og solidaransvar, samt krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter m.m.

Kontraktsbestemmelser til bruk ved avtale om underentreprise

1. Krav til lønns og arbeidsvilkår
Underentreprenør (UE) plikter å sørge for at egne ansatte og ansatte hos eventuelle kontraktsmedhjelpere har lønns- og
arbeidsvilkår som minst oppfyller kravene i de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter, herunder
• De til enhver tid gjeldende allmenngjøringsforskrifter
• Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter der denne er relevant
1.1. Dokumentasjon og kontroll av lønns- og arbeidsvilkår
Entreprenøren (E) har rett til å kontrollere at UE og UEs kontraktsmedhjelpere har lønns- og arbeidsvilkår i
overensstemmelse med pkt. 1.

UE plikter på forespørsel å utlevere opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår for egne arbeidstakere og arbeidstakere hos eventuelle kontraktsmedhjelpere i alle underliggende ledd i kontraktskjeden.
Opplysningene skal dokumenteres ved kopi av arbeidsavtale, lønnsslipp og timelister. Dokumentasjonen skal være på personnivå og identifiserbar. Det forutsettes at nødvendig samtykke fra berørte arbeidstakere foreligger.

Opplysningene er underlagt taushetsplikt.

2. Solidaransvar for lønn m.m.
UE er økonomisk ansvarlig for alle kostnader som følge av utbetaling av lønnskrav både til ansatte hos UE og til ansatte
hos UEs kontraktsmedhjelpere.

2.1 Den bedriften i kontraktskjeden som får krav fra arbeidstakere rettet mot seg etter ordningen om solidaransvar for lønn m.m. etter lov om allmenngjøring av tariffavtaler
§ 13, har plikt til skriftlig å informere de øvrige bedriftene snarest mulig og senest innen 14 dager etter at kravet er kommet frem.

2.2 Dersom E eller en bedrift oppover i kontraktskjeden må oppfylle solidaransvaret overfor UEs arbeidstakere eller overfor arbeidstakere hos UEs kontraktsmedhjelpere, kan E søke regress hos UE eller UEs kontraktsmedhjelpere for alle kostnader i forbindelse med kravet. Regresskrav kan ikke rettes lengre ned i kontraktskjeden enn der misligholdet er
skjedd.

2.3 Dersom UE eller UEs kontraktsmedhjelpere oppfyller solidaransvaret, er UE eller UEs kontraktsmedhjelpere avskåret fra å kreve regress hos E eller en bedrift oppover i kontraktskjeden.

2.4 Tilbakeholdsrett
I forbindelse med solidaransvaret kommer kontraktens misligholdsbestemmelser (Norsk Standard og bakgrunnsretten)
til anvendelse, herunder Es rett til å holde tilbake betaling.

3. Videreføring
UE plikter å videreføre disse bestemmelsene i kontrakten med eventuelle kontraktsmedhjelpere, og disse igjen i alle
underliggende ledd.

4. Ansvar
UE skal holde E skadesløs for økonomiske konsekvenser E blir påført som følge av UEs mislighold av forpliktelser som følger av disse spesielle kontraktsbestemmelser.

Eksempler på rutiner for å sikre lovlig lønns- og arbeidsvilkår på byggeplasser

Eksempler på rutiner for å sikre lovlig lønns- og arbeidsvilkår på byggeplasser.

Formål: Sikre lovlige lønns- og arbeidsvilkår på våre byggeplasser.
Forebygge solidaransvar.
Utføres av: Leder/prosjektleder og dennes medhjelper

Når:
  • Når det inngås kontrakter med underleverandører
  • Når arbeidet starter opp
  • Når det mottas bekymringsmeldinger
  • Når tillitsvalgte ber om innsyn i lønnsvilkår hos underleverandører
Henvisninger:
Lov om allmenngjøring av tariffavtaler og de til enhver tid gjeldende allmenngjøringsforskrifter.
Gjennomføring:
  • Kontrakter skal inneholde informasjon om krav til lønns- og arbeidsvilkår og dokumentasjonsplikt.
  • Bestemmelsene videreføres i kontraktskjeden. Se anbefalte kontraktsbestemmelser i vedlegg 6.
  • Møte med ledelsen hos underleverandør - gå gjennom regelverket for allmenngjøring
  • Gå frem hensynsfullt
  • Samarbeide med tillitsvalgte
  • Samarbeide med Arbeidstilsynet
  • Mediahenvendelser – kontakt bedriftsledelsen
Ved bekymringsmelding og ønske om innsyn fra tillitsvalgte skal det innhentes dokumentasjon av arbeidsavtaler, timelister
og lønnsslipper fra underleverandører.

Kjente underleverandører:
  • Stikkprøver av HMS-kort på et tilfeldig valgt tidspunkt
  • Ved mistanke om brudd på krav til lønns- og arbeidsvilkår skal det iverksettes kontroll ved innhenting av arbeidsavtale, lønnsslipp og timeliste. Påse at lønn ikke er dårligere enn allmengjort lønn
  • Sett en kort frist for fremleggelse av dokumentasjon
  • Dersom brudd på kravene til lønns- og arbeidsvilkår
Eksempler på rutiner for å sikre lovlig lønns- og arbeidsvilkår på byggeplasser avdekkes, skal det settes en kort frist for retting av forholdet

Ukjente underleverandører:
  • Stikkprøver av HMS-kort på et tilfeldig valgt tidspunkt
  • Stikkprøver av lønns og arbeidsvilkår ved innhenting av arbeidsavtale, lønnsslipp og timeliste
  • Ved mistanke om brudd på krav til lønns- og arbeidsvilkår skal det iverksettes kontroll ved innhenting av arbeidsavtale, lønnsslipp og timeliste. Påse at lønn ikke er dårligere enn allmengjort lønn
Sett en kort frist for fremleggelse av dokumentasjon.
Dersom brudd på kravene til lønns- og arbeidsvilkår avdekkes, skal det settes en kort frist for retting av forholdet.