OKAB (Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene) kommer hvert år i kontakt med lærlinger som trenger ekstra oppfølging for å klare å komme seg gjennom lærlingeløpet. For noen er det nok med noen ekstra samtaler, andre må benytte seg av tilbudet til bedriftshelsetjenesten eller det lokale hjelpeapparatet. Men noen har behov for en enda mer intensiv intervensjon for å være i stand til å delta i arbeidslivet. Et fellestrekk for disse lærlingene er at de har sammensatte utfordringer, og hos en del av dem finner vi også psykiske lidelser.
Ungt utenforskap er en av de største nasjonale utfordringene vi står overfor. Næringen har stort behov for faglært arbeidskraft fremover, og for både næringen og samfunnet er det viktig å lose lærlinger gjennom læretiden og videre ut i arbeidslivet. Et så tett samarbeid mellom et opplæringskontor og en aktør i spesialisthelsetjenesten (Air Rauland) var nybrottsarbeid som ville kunne gi ny kunnskap og kompetanse.
AiR-klinikk har status som landsdekkende helseinstitusjon i spesialisthelsetjeneste og er en del av Rehabiliteringssenteret AiR as – en privat ideell organisasjon (non-profit) som består av enhetene AIR-klinikk og Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering. Senteret ble etablert i 1986 og har siden oppstarten vært ledende innen fagfeltet arbeidsrettet rehabilitering.
Formålet til prosjektet var å utvikle kompetanse på samhandling mellom tjenester til det beste for utsatte lærlinger, samt sikre 10 lærlinger best mulig hjelp for at de skulle kunne gjennomføre lærlingetiden. Disse 10 hadde sammensatte utfordringer i slik grad at man forventet at de ville bryte lærlingløpet uten dette tiltaket. Dersom disse 10 klarte å gjennomføre lærlingetiden ville man grovt kunne si at antall som hadde brutt lærlingetiden i OKAB-BVT sitt område var halvert. Delmål:
- Utvikle en samhandlingsmodell som sørger for at brukerreisen for en lærling oppleves som ett sammenhengende tilbud
- Teste ut resultater og effekter av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten som tiltak for å få lærlinger som av helsemessige årsaker står i fare for å falle ut av utdanningsløpet til å komme tilbake og gjennomføre lærlingeløpet. Med tett oppfølging av OKAB.
- Utvikle kunnskap og kompetanse som er overførbar til hele bransjen
Bransjeprogrammet vurderte at dette ville ha overførings- og læringsverdi for bedrifter som har lærlinger eller andre ansatte med sammensatte helseutfordringer, som gjør det krevende å stå i jobb. Prosjektet ville også kunne gi viktig kompetanse for klinikker innenfor rehabiliteringsfeltet i Norge, samtidig som erfaringen er overførbar til flere andre aktører som jobber med utsatte unge voksne.
Prosjektet ble gjennomført i 2022 med rapport levert i starten av 2023.
Konklusjon: OKAB-AiR UngRehab hadde i 2022 5 læringer gjennom piloten. De skriver i sin sluttrapport:
Selv om vi ikke nådde måltallet på 10, har antallet vært tilstrekkelig for at vi har kunnet utvikle kompetanse på samhandling mellom tjenester til det beste for utsatte læringer. Samhandlingsmodellen er en tung intervensjon som krever mye av lærlingen. OKAB har derfor lagt vekt på å sende de lærlingene man mener man kan ha størst utbytte av et opphold. Dette året var tallet 5, men det er ventet at tallet kan svinge fra år til år.
Last ned rapporten (pdf)
Marthinsen & Duvholt, som hadde to lærlinger med i prosjektet, skriver blant annet i sin rapport:
Fraværet de hadde har gått drastisk ned og i dag eksisterer det ikke fravær som ikke er relatert til sykdom, det tror jeg kommer av oppholdet de fikk muligheten til å være med på. De ser mulighetene og ikke bare maler alt svart så fort de merker litt motgang. De ser rett og slett lysere på livet, for det har vært mange tunge stunder som de har slitt med seg selv tidligere, noe som jeg mener og ser har blitt adskillig mye bedre etter oppholdet.
Les hele rapporten (pdf)
Se hovedoppslag i Anleggsmaskinen nr. 6/2022 (pdf)
Samarbeidet mellom OKAB og AiR om lærlinger som står i fare for å falle utenfor, har fortsatt etter prosjektet gjennom modellen som er etablert. Flere lærlinger har fått hjelp etter prosjektavslutning, og tilbudet er nå godt kjent i regionen.