2. Fysisk og kjemisk arbeidsmiljø

​Vasking, maling og andre typer vedlikehold/overflatebehandling av fasader og tak på store bygg innebærer mange tunge, repetitive og HMS-utfordrende oppgaver. Det kan være montering av stillas, bæring av maling og kjemikalier, håndtering av lift mm. I samråd med MLF (Malermestrenes Landsforbund) og ledende malermestere har vi identifisert et behov for et hjelpemiddel som kan assistere fagarbeidere ved å ta over en del av de tyngste oppgavene.

Formålet med prosjektet: Utvikle en robotisert konseptdemonstrator sammen med norske malermestere. 

Prosjektet ble utført av nLink. Teknologien baserer seg i stor grad på det som ble utviklet i forbindelse med en tidligere utviklet borerobot; Jaibot. 

Hovedelementer i kartlegging og utvikling:

• Hvem utfører denne type arbeid i dag og hvem er mulige brukere, dvs andre yrkesgrupper.
• Hvilken plattform/lift bør velges?
• Hvilke leverandører er aktuelle for utvikling?
• Hvilke parter har lyst å teste og validere prototypen?

Konklusjon: Konseptdemonstratoren ble ferdigstilt i 2023, utprøving i markedet gjenstår. Prosjektet har gitt innsikt i hvordan sikkerhetsmessige og helseutfordrende operasjoner kan robotiseres, dvs. uten personell i kurven. Dette vil kunne gi store helse- og arbeidsmiljømessige gevinster for næringen samtidig som lønnsomheten kan forbedres. Vi anser potensialet for betydelig, spesielt for større eiendomsforvaltere. 

Last ned rapport (pdf)

Se opptak fra webinar fra november 2022:

Arbeid i og over skulderhøyde er assosiert med økt risiko for skulderplager, og over tid øker det risikoen for å utvikle senebetennelse i skulderen. I Norsk arbeidsliv er det byggevirksomhet og særlig tømrere og bygningsarbeidere som rapporterer om at de arbeider i og over skulderhøyde. Samme gruppe rapporterer en forekomst av arbeidsrelaterte nakke- og skulderplager på ca. 30 %. Økende grad av armene hevet og økende varighet av denne belastningen i løpet av arbeidsdagen er assosiert med skuldersmerter.

"Exoskeleton", eller eksternt skjelett, er et hjelpemiddel som har dukket opp i markedet i løpet av de siste årene. Hensikten er å gi avlastning til kroppen. Det finnes flere typer eksterne skjelett for ulike kroppsdeler. I dette prosjektet ble det valgt å se nærmere på eksternt skjelett for skulder, som reduserer belastningen ved arbeid over skulderhøyde.

Formålet med prosjektet var å teste ut ulike varianter av eksterne skjelett og undersøke om bruk av slike i bygg- og  anleggsnæringen kan være et aktuelt hjelpemiddel til å redusere belastning ved arbeid i og over skulderhøyde. 

Prosjektet ble gjennomført i 2020 - 2021. Veidekke hadde prosjektledelse og involverte og samarbeidet med fagpersoner fra bedriftshelsetjenesten, HMS, verneombud og drift fra flere entreprenører/firma som var godt kjent med og hadde utfordringer med arbeid i og over skulderhøyde. Prosjektet hadde bred deltakelse fra næringen: Skanska, Caverion, Backe, Bergene Holm, Mesta og STAMI (Statens Arbeidsmiljøinstitutt) deltok eller bidro som interessenter. 

Eksternt skjelett ble testet innen fagene

• Tømrer
• Betong
• Tunnel, vann og frostsikring
• KL-montør/Energimontør
• Sveiser
• Bygg
• Elektro
• Rør
• Ventilasjon
• Ettermarked

Konklusjon: Det er mye som tyder på at eksternt skjelett kan være et godt tiltak i de situasjoner der arbeidstakere opplever ensidig repeterende arbeid over tid. Gode plassforhold er en forutsetning for at eksternt skjelett egner seg. Testpersonene som har benyttet eksternt skjelett hevder at det gir god avlastning etter hensikten. Arbeidstakere med stor variasjon i oppgavene, oppgir at de ikke opplever så stor gevinst, da det oppleves tungvint i bruk for de oppgavene som utføres i "vanlig" arbeidshøyde. Testpersoner som prøvde ut begge typer (Skelex 360 og Hilti), opplevde at Hilti var mer behagelig i bruk. Egenvekt og omfang er egenskaper som vektlegges. 

Last ned rapport (pdf)

Se også artikkel på bygg.no:
Mekaniske armer lar Kjell Arne (58) fortsette å ta de tøffe jobbene
Statens arbeidsmiljøinstitutt tror eksoskjeletter kan løfte både helse og produktivitet i byggenæringen. For 58 år gamle Kjell Arne Kvehaugen gir eksoskjelettet det løftet han trenger for å fortsette å jobbe som før. Les mer

Nasjonalt er støyskader den yrkesskaden som oftest registreres. Årlig får Arbeidstilsynet ca. 2000 meldinger om hørselsskader, noe som utgjør om lag 60% av meldingene. Ved eksponering over 90 db(A) er det estimert at en av 10 arbeidsulykker kan tilskrives støyeksponering. 

Formålet med prosjektet: Bidra til mer kunnskap om støy og skadevirkninger gjennom å identifisere og kartlegge støygenererende arbeidsoperasjoner og verktøy. 

Prosjektet ble gjennomført av Skanska. 2. part støy har hittil vært lite vektlagt i bygg og anlegg, men ble her fokusert og belyst. Likeså, en rekke forebyggende tiltak. Støygenererende arbeidsoperasjoner og verktøy ble identifisert og kartlagt. Skanska har gjennomført tiltak i egen bedrift som følge av dette prosjektet. Prosjektet startet i oktober 2022, og ble avsluttet høsten 2023 og delt i webinar i desember samme år.

Konklusjon: Prosjektet har gitt mer kunnskap om støy og skadevirkninger, inkludert støygenererende arbeidsoperasjoner og verktøy. Det har blant annet medført rutineendringer hos Skanska. 

Tiltak identifisert av partssammensatt arbeidsgruppe i Skanska:

• Informasjonsflyt – hva skal gjøres?
  • Utarbeide HMS-kvarter som skal avholdes på hvert prosjekt
  • Informere på VO-samlinger
  • Informere i rådgiverforum
  • Invitere oss selv ut på byggeprosjekter
  • Lage støyplakat
• Samhandle med BIM-avdelingen – hvilke data kan BIM-modellen innlemme?
• Støyskilting på prosjekter
• Påbud om hørselvern Enkelt/Dobbelt
• Dialog med leverandør av hørselvern
  • Nedskalere antall typer hørselvern i innkjøpsportalen vår
  • Kun tilby relevante hørselvern med nok dempingsgrad

Last ned Skanskas rapport med tiltak (pdf)

Last ned Proactimas rapport fra støykartlegging i Skanska Bygg (pdf)

Se opptak av webinar:

Internasjonale studier viser en klar sammenheng mellom bruk av verktøy med høyt vibrasjonsnivå og yrkessykdommen hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS). I Norge er det funnet en tydelig sammenheng mellom vibrasjonseksponering og i hvilken grad arbeidstakere opplyser om håndsmerte på jobben (STAMI-rapport 13, 2008)​. I en studie i Norge (2014) ble det påvist at 62% av arbeiderne i bygg og anlegg som hadde fått påvist HAVS, var falt ut av arbeidslivet. I Sverige er vibrasjonsskader den vanligste årsaken til skadeutbetalinger fra forsikringsselskapet AFA. 

Formålet med prosjektet:

• Øke kunnskapene hos entreprenører og arbeidstakere om vibrasjonsnivået til verktøy som brukes mye i bygg og anlegg​
• Øke kunnskapene om tiltak som kan bidra til redusert vibrasjonseksponering, bl.a. gjennom Ergonomiportalen​
• Utvikle prototyper på verktøy med tekniske modifiseringer som f. eks. integrert dempemekanisme som reduserer​ vibrasjonseksponeringen​

Prosjektet er et samarbeid mellom Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), RISE Research Institutes of Sweden (RISE) og Mesta, samt 5 bedrifter i bergborebransjen. RISE i Sverige (tilsvarende SINTEF) har utviklet en demperteknologi for fjellbor som er testet ut i​ ulike prototyper av vibrerende verktøy.​ Denne demperteknologien ønskes benyttet for å redusere vibrasjoner i de to vanligste fjellborene​ som benyttes i dag; "Montabert T21" og "Atlas Copco BBC16"​. Teknologien kan også utvikles for andre typer verktøy og har derfor overføringsverdi​.

Konklusjon: Prosjektet har presentert to modifikasjonskonsept for boremaskiner samt løsninger for å redusere støvbelastningen på operativt personell med bort imot 80%. 

Første fase "Ingen dårlige vibber" ble avsluttet i 2023. De positive funnene samt behovet for å videreutvikle prototypene til praktisk robuste løsninger, har resultert i en fase 2: "Minimering av støv og vibrasjoner" som skal leveres i desember 2024. 

Se innlegg til Thomas Clemm på webinar om steinstøv i kvarts:

Grunn-Service AS ønsket å få bedre kunnskap om risikofaktorer knyttet til svangerskap. Sammen med bedriftshelsetjenesten (BHT), lege, ansatte og ledelse ville de finne ut hvordan bedriften kan tilrettelegge for et trygt arbeidsmiljø for gravide ansatte.

Grunn-Service AS er et grunnentreprenørfirma med kunder som kommuner, fylkeskommune, entreprenører og profesjonelle utbyggere. De har 124 medarbeidere og har et stort fokus på lærlinger. Bedriften ønsker å satse på rekruttering av kvinnelige medarbeidere og har en ambisjon om 20 % kvinner innen 2025. Per november 2024 var kvinneandelen 15 %, og blant lærlingene er den hele 40 %. Bedriften har derfor sett behovet for å kartlegge risiko for vibrasjoner og andre forhold som kan utgjøre en helserisiko for gravide.

Selskapet, og næringen, har lite kunnskap om oppfølging av gravide. Prosjektet traff IA-tematikken innenfor fysisk arbeidsmiljø og bærekraft og fikk innvilget støtte høsten 2023.

Prosjektet risikovurderte aktuelle arbeidsoppgaver, og prosjektrapporten belyser både muligheter og risikoer for både den gravide og det ufødte barnet, og kommer med forslag om tilretteleggingsmuligheter.

Det er lite forskning rundt dette temaet i anleggsbransjen, noe som gjør at det er en del oppgaver som er risikovurdert til rødt. Vurderingen er at man ikke har nok informasjon og derfor velger å ta utgangspunkt i at det kan være skadelig fordi man ikke kan si med sikkerhet at det er trygt.

Prosjektperiode: januar 2024 – mai 2024.

Konklusjon: Grunnservice AS har gjort en grundig gjennomgang av et komplekst tema som mangler et godt kunnskapsgrunnlag. På grunn av manglende kunnskap er det "rødlistet" en del arbeidsoppgaver som det kan være interessant å studere videre for å se om det er mulig å nyansere ytterligere. Kanskje kan det være grunnlag for å åpne opp for flere oppgaver som kan være akseptable. Siden bransjeprogrammet er i avslutningsfasen, vil vi ta opp tråden igjen hvis/når det blir enighet om en ny IA-avtale.

Last ned rapporten (pdf)

Mange arbeidstakere opplever gjennom et arbeidsliv fall fra høyder ved arbeidsoperasjoner, som oppsetting av takstoler og legging av undertak. Dette medfører kortere eller lengre sykefravær, flere ganger nedsatt arbeidsevne, større og mindre grad av invaliditet og i enkelte tilfeller død. Mangelfull risikovurdering ved oppsetting av takstoler er ofte en bakenforliggende årsak.  

Formålet med prosjektet: Utvikle et "beste praksis"-dokument basert på erfaringer fra byggenæringen.

Beskrive arbeidsoppgaver: 

• Stillas og sikring før og under arbeidsoperasjonene 
• Oppsetting, heising, sikring og ferdigstille oppsetting av takstoler 
• Legging av forskjellige typer undertak på en sikrest mulig måte 
• Bruke dette som manus for dokument/film som beskriver "Beste praksis" på en oversiktlig og god måte. 

Prosjektet ble gjennomført i regi av Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg (SfS BA), med Byggmesterforbundet som prosjektleder og støtte i en arbeidsgruppe. Prosjektet innhentet forslag og metoder til sikring fra leverandører og brukere, samarbeidet med produsenter av takstoler og undertak samt innhentet synspunkter fra små og mellomstore bedrifter. Funn og innspill ble systematisert, og resultatet ble en instruksjonsvideo og en digital brosjyre. Video i 3 språkversjoner og brosjyre er lagt ut på flere plattformer, bl.a. hos SfS BA.

Konklusjon: Næringen har herved fått en godt dokumentert "beste praksis" som kan anvendes av alle som er engasjert i takstol- og undertakmontering - i form av en instruktiv video samt en brosjyre. 

Se instruksjonsvideoen "Jobb stramt":

Last ned brosjyre (pdf)

Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg (SfS BA) var i gang med en veileder for sikre løfteoperasjoner i bygg og anlegg. Veilederen ble publisert høsten 2023. I tillegg til veilederen hadde SfS BA identifisert et behov for opplæring om KTF (Kranteknisk Forum)-standarden for signalgivere, anhukere og kranførere som del av PSI (Personlig sikkerhetsinstruks) for alt nytt personell som har disse rollene/oppgavene. Prosjektet skulle styrke budskapet i veilederen og bidra til at de som skal jobbe med løft på byggeplassen får en gjennomgang av de mest kritiske faktorene knyttet til løft – før de slipper inn på byggeplassen. Praksis har variert blant operasjonelt og teknisk personell mht hvordan KTF-standarden er kjent og blir fulgt. Løfteoperasjoner karakteriseres av at mye energi er involvert (tung last og store høyder), og ulykkespotensialet er derfor svært høyt. Historien viser at det har vært flere alvorlige hendelser.

Formålet med prosjektet var å redusere antall uønskede hendelser i forbindelse med løfteoperasjoner på bygge- og anleggsplasser.

Prosjektet ble gjennomført i regi av SfS BA, med en arbeidsgruppe ledet og bemannet av partnerbedriftene i SfS BA. Opplæringen består av e-kurs og tilhørende film. Oppstart i april 2023, avsluttet i august samme år.

Konklusjon: Formålet er ivaretatt av et e-kurs og en tilhørende film som allerede er tatt i bruk på ulike byggeplasser hos Statsbygg. Forutsetningen er at dette skal tilbys gratis til entreprenørene på byggeplassen. 

Se Løfteveilederen

Det er en generell oppfatning at god orden og ryddighet på en arbeidsplass fremmer god sikkerhetskultur, mer effektiv arbeidshverdag og også bedre tilrettelagt arbeid mht. ergonomi. Det var etter det Bransjeprogrammet kjente til ikke framlagt noen dokumentasjon på dette i form av studier e.l. Backe Stor-Oslo ønsket å måle effekt av dette ved kvalitative og «semi»-kvantitative metoder.

Formålet med prosjektet: Undersøke hvordan orden og ryddighet kan påvirke HMS-resultatet i et typisk byggeprosjekt.​

Byggeplassen som ble brukt som testarena var et leilighetsprosjekt (Smedens Hage) på Stabekk. Fokus var på:

• Tydelig markerte gangsoner innendørs og utendørs, med minimalt med nivåforskjeller
• Markering av lagringsplasser
• Ryddige arbeidssoner for at de ansatte til enhver tid skulle ha plass til å velge den beste ergonomiske løsningen; og
• Legging av provisorisk strøm i dekkerør i gulvet (ytterligere kabler ble hengt opp for å unngå snublefeller).

Prosjektet ble gjennomført av Backe Stor-Oslo og involverte foruten byggeplassledelse og andre aktører på byggeplassen også VO og HMS-ledelse. Avsluttet desember 2023 og presentert på SfS BAs HMS-konferanse.

Konklusjon: Prosjektet bekrefter at orden og ryddighet er viktig faktor for å oppnå reduksjon av skader og helseplager for ansatte på byggeplassen. Her har bygg- og anleggsnæringen mye å hente ved å øke bevisstheten om orden og ryddighet som forbedringsfaktor. 

Last ned rapport (pdf)

Se artikkel: Hvorfor ha orden og ryddighet i prosjektet?

Se også webinar med presentasjon av prosjektet

Manglende kunnskap om riktig bruk av verneutstyr utgjør en stor utfordring for å nå målet om en skadefri bygg- og anleggsnæring. For at verneutstyr skal fungere som en effektiv barriere, er det avgjørende å ha kunnskap om hvilket utstyr som skal brukes til enhver tid. Dessverre er denne kunnskapen ofte «taus», og den deles sjelden i utdanningsløp eller på arbeidsplassen. Mange skader oppstår fordi det velges feil utstyr.

Betonmast AS søkte om støtte til prosjektet som har vært et samarbeid mellom AF-Gruppen Norge AS, Haga & Berg Entreprenør AS, Stenseth & RS og Skydda Norge AS i tillegg Unifractal som leverandør av teknisk løsning.  

Forutsetning for støtte var at appen (m. påfølgende kostnader) vil bli tilbudt alle aktører på frivillig basis, dvs. at det vil være opp til den enkelte bedrift å kjøpe lisens.

Formålet til prosjektet har vært å redusere antall personskader og arbeidsrelatert sykefravær i bygg- og anleggsnæringen, ved å ta i bruk digitale verktøy som gjør det enklere å ta trygge valg både for den enkelte fagarbeider og leder. Målet har vært å gjøre HMS-veiledning mer tilgjengelig og brukervennlig for ansatte på byggeplass.

Prosjektet har utviklet en app som kan brukes av hele næringen. Appen er tilgjengelig som en webapplikasjon, noe som gjør at den kan brukes uten behov for nedlasting.

Tema som ligger i læringsplattformen så langt er: Vernehansker, vernebriller, hørselsvern, støvmasker, vernehjelmer, varme arbeider, arbeid i høyden, bruk av rullestillas samt løfteutstyr, anhuking og signalgiving.

Prosjektperiode: April 2024 – desember 2024.

Konklusjon: Appen hjelper bygg- og anleggsarbeidere til å velge rett utstyr og fremgangsmåte for en rekke oppgaver. Bruk av app-en er testet ut med gode tilbakemeldinger – inkludert nytteverdi mtp valg av riktig utstyr. Den har derfor stort potensiale for å redusere ulykker, skader og sykefravær på byggeplassene. Gjensidige Forsikring vurderer appen som så nyttig at de tilbyr en egen versjon til sine kunder, og aktiv bruk teller positivt i risikovurderingen og beregning av forsikringspremie. Appens fleksible innhold og mulighet for tilpasning gjør den skalerbar og egnet for både små, mellomstore og store bedrifter.

Last ned rapporten (pdf)

Se også artikkel på skydda.no: Ny digital løsning for økt sikkerhet og redusert sykefravær i bygg- og anleggsbransjen

IA Bransjeprogram for bygg og anlegg startet arbeidet med mineralstøv og luftveisplager med innhenting av kunnskap i form av et kunnskapsnotat fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI): "Om Helseeffekter av steinstøv- og kvartseksponering i arbeid".

Notatet ble levert i august 2020. 

Konklusjon: Notatet tjente som bakgrunnsdokument for bransjeprogrammets vurdering av satsing på kunnskapssammensetning og –formidling i gruppen av eksponerte for kvarts/mineralstøv. Notatet ble lagt til grunn for bransjeprogrammets forebyggende arbeid for å fremme beskyttelsestiltak mot eksponering som kan gi uheldige helseeffekter.

Last ned kunnskapsnotat (pdf)

Den nasjonale databasen for luftbåren eksponering, EXPO, er et nasjonalt register for kjemisk og biologisk luftmålinger utført i norsk arbeidsliv, opprettet for å gi økt kunnskap om eksponering i arbeidslivet. EXPO har som formål å fremme gode arbeidsforhold for arbeidstakeren gjennom kjennskap til sammenhenger mellom kjemisk eksponering og helse.

I den nasjonale databasen, EXPO, var det i 2020, ved oppstart av bransjeprogrammet, lite informasjon om eksponeringen i byggenæringene. Det var derfor ikke mulig å nyttiggjøre seg disse dataene for å vurdere eksponeringen i næringen, yrkesgruppene eller arbeidsoperasjonene på aggregert nivå. 

IA bransjeprogram for bygg og anlegg fikk dette dokumentert gjennom et notat fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) - både for å ha kunnskap om situasjonen og inspirere til mer bruk i næringen. Videre støttet bransjeprogrammet innsamling av data fra en rekke bedrifter. 

STAMI har ansvaret for å utvikle og drifte databasen. Det er tre hovedmekanismer for datafangst i databasen:

• Frivillig registrering via registreringsløsningen EXPO Online av data fra yrkeshygieniske målinger i norske virksomheter
• Registrering av eksponeringsmålinger i norske virksomheter som utføres av STAMI, enten i FoU-prosjekter eller som tjenesteyting
• Strategiske forskningsprosjekter, EXPO- prosjekter, rettet mot utvalgte bransjer

Konklusjon: Arbeidstakere i byggenæringen rapporterer om kjemisk og biologisk eksponering mer enn gjennomsnittet av alle yrkesaktive. Likevel er det mangelfull kunnskap om den faktiske eksponeringen. EXPO inneholder lite målinger for denne næringen, og det er derfor viktig å gjennomføre eksponeringsmålinger for å øke kunnskapen om det kjemiske og biologiske arbeidsmiljøet. Dette arbeidet har et langsiktig perspektiv, og gir muligheter for å se på trender i eksponeringen i ulike bransjer over tid. 

Last ned notat om EXPO i byggenæringen (pdf)

Ansatte i bygg og anlegg er generelt blant de arbeidstakere som er mest utsatt for luftveisplager. Gjenbruk av bygg blir stadig mer aktuelt, men det medfører boring, hugging og fjerning av betong og mur, noe som genererer støv med tidvis høyt kvartsinnhold.

Kartleggingen mht hvor mye og hva slags støv de utsettes for var mangelfull. Spesielt gjaldt dette for de som arbeider med riving og sanering. Byggearbeidere har en kompleks blandingseksponering av både uorganiske og organiske komponenter. Hovedfokuset var på kvartseksponering, men det var også andre komponenter i støvet vi ønsket å måle, som gips, sement, leire, mineralull, asbest og muggsopp.

Formålet med prosjektet var å kartlegge og karakterisere eksponeringen for arbeidere som jobbet med innvendig rivning og bearbeiding av eksisterende bygg som skulle renoveres. Prosjektet skulle:​

• Kartlegge støv- og kvartseksponeringen for arbeidere ved renoveringsprosjekter​
• Karakterisere bygge-støvet som funksjon av størrelse og innhold​
• Måle vibrasjonseksponering for arbeidere som jobbet med håndholdt verktøy ved innvending rivning (i samarbeid med gruppe for Arbeidsmedisin). ​

Prosjektet ble gjennomført av Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) med oppstart i slutten av 2021, med prøveinnsamlinger i 13 bedrifter. Det meste av prøveinnsamlingen foregikk i 2022. Analyser og rapport ble levert i 2023. 

Konklusjon: Prosjektet har gitt et kunnskapsløft til næringen som er blitt godt mottatt. Resultatene viser at det kan være utfordringer knyttet til støv- og kvartseksponering ved innvending riving og renovering av bygg. Halvparten av prøvene var over nåværende grenseverdi for kvarts (0,05 mg/m3 ). Det er viktig at bransjen har fokus på denne problemstillingen fremover, også i den tidlige fasen av byggeprosjektet. 

Last ned rapport (pdf)

Se presentasjon av prosjektet på webinar om steinstøv med kvarts i april 2024 (se fra 21:10):

IA bransjeprogram for bygg og anlegg arrangerte 8. juni 2022 en "Digital støvdag".

På programmet stod innlegg fra forskere, myndigheter og bedrifter. 

Formålet med arrangementet: Inspirere bedrifter i Bygg og Anlegg til å vurdere støveksponeringen av sine ansatte, og hvis behov, planlegge/legge til rette for en bedre helsefremmende arbeidsplass.​

• Gi en status på hva vi vet om støv og støvskader, samt hva forskriften sier​
• Informere om hvilke prosjekter vi har på gang i IA-programmet som omhandler støv​
• Presentere typiske problemstillinger mht. støv i bygg og anlegg​

Program:

• Innledning v/Samina Siddique og Gudmund Engen, IA- bransjeprogrammet​
• Regelverk/forskrift v/Anne Marie Lund Eikrem, Arbeidstilsynet ​
• Støvaktiviteter i IA-programmet v/STAMI ​
  • Om støvmålinger – hvordan skal vi legge opp støvmålinger i bransjen for å gi gode innspill til forebyggende arbeid, lokalisere utfordringene, gjennomføre målinger og sammenholde disse med grenseverdier. Kort om helsebaserte fraksjoner (hvordan er støvet sammensatt og hvilke deler av støvet kan pustes) v/Karl-Christian Nordby​
  • EXPO v/Ragnhild Østrem​
  • Trestøvprosjektet v/Halvard Høilund-Kaupang​​
  • ByggX v/Johanne Østereng Halvorsen​
  • Silica-støvprogram i EU v/Karl-Christian Nordby​
• Vibrasjonsprosjektet, hva gjør vi med støv der? v/Thomas Clemm​
• Praktiske problemstillinger, bedriftseksempel fra Visinor, Vegard Løge​
• Avslutning v/Samina Siddique, IA-bransjeprogrammet​

Se opptak her:

Trebaserte varer som vinduer, dører, trapper, gulv- og veggelementer og romlige bygningsmoduler produseres i stasjonær industri og inngår som viktige deler i byggenæringens verdikjede. Eksponering for trestøv fra tropiske treslag er forbundet med forhøyet risiko for kreft. Det foreligger indikasjoner som kan tilsi at også trestøv fra nordiske treslag kan være en risikofaktor, uten at dette synes endelig fastslått. Uansett bør eksponering for trestøv kontrolleres på en måte som sikrer et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Formålet med prosjektet var å kartlegge typiske trestøvnivå i bedrifter som bearbeider både harde og myke treslag. Faktorer som areal/volum av lokaler, ventilasjonsprinsipper og renholdsregime ble vurdert mht. effekt på støvnivå.

Trestøvprosjektet har kartlagt trestøveksponering i 23 bedrifter. Prosjektet er utført som et samarbeid mellom Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og de to bransjeforeningene Boligprodusentene og Norske Trevarer. Studien fremskaffet underlag/data for å vurdere en eventuell endring av dagens grenseverdier for forskjellige typer trestøv, samt ga en anbefaling om hvilke typer ventilasjon som fungerer godt mht. fjerning av støv.

Arbeidet startet i 2019, og ble ferdigstilt i 2023. Prosjektgjennomføring tok lengre tid pga pandemien. Boligprodusentenes Forening har ivaretatt prosjektgjennomføring på vegne av Norsk Trevare og overfor egne medlemmer.  Arbeidstilsynet har vært observatører i prosjektet med fokus på evt behov for å endre grenseverdier for støv og regulering av krav til ventilasjon. Arbeid som frigjør trestøv har unntak fra forbudet om resirkulering i arbeidsplassforskriftens § 7-2, men Arbeidstilsynet har lenge signalisert at de ønsker felles regelverk for arbeid med kreftfarlige stoffer.

Konklusjon: Målingene viste blant annet at resirkulering av luft ikke øker konsentrasjonen av trestøv fra de myke treslagene. Arbeidstilsynet tar med kunnskapen inn i videre vurdering av lovkrav.

Last ned rapport (pdf)

Se artikkel: Trestøvprosjektet gir kunnskap om resirkulering av luft og riktig renhold

Trestøvprosjektet fase 1 (kunnskapsutvikling) startet opp høsten 2019 og leverte sin rapport høsten 2023 (se egen fane).

Formålet med tilleggsstudien var å fremskaffe konkrete vurderinger av sykefravær og helseplager i trevareindustrien, basert på måledata fra fase 1 og data i arbeidsrelaterte helseregistre.

Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) fikk i oppdrag å undersøke sykdom, sykefravær, mottak av arbeidsavklaringspenger og frafall blant arbeidstakerne i trevareindustrien, og i hvilken grad slike utfall kan relateres til eksponering av trestøv og andre kjente eksponeringer som arbeidstakere i trevareindustrien utsettes for på arbeidsplassen.​

Næringer som tilhører trevareindustrien ble sammenlignet med oppføring av bygninger (næringskode 41.200), som har ganske like eksponeringer, men foregår hovedsakelig ute, og dermed reduserer eksponeringsnivået for de ansatte. Trevareindustrien ble også sammenlignet med «andre næringer», som omfatter resten av den generelle yrkesbefolkningen. Eksponeringsinformasjon ble ikke tatt i betraktning i denne rapporten, men kommer i en planlagt vitenskapelig artikkel som antas publisert før sommeren 2025.

Prosjektperiode: oktober 2023 – november 2024

Konklusjon: Det synes ikke å være en årsaksforbindelse mellom eksponeringer og helseplager i trevareindustrien, basert på diagnosekodene.

I trevareindustrien samlet sett var det flere som hadde kontakt med spesialisthelsetjenesten, både generelt og for luftveissykdommer, enn i virksomheter som jobbet med oppføring av bygninger (næringskode 41.200) og i den generelle yrkesbefolkningen. Når man skilte på næring ble det klart at den økte forekomsten av kontakter på grunn av luftveissykdommer var hovedsakelig innen produksjon av kjøkkenmøbler (næringskode 31.020). Det er viktig å ha oppmerksomhet mot eksponering og innføring av forebyggende tiltak for de arbeidstakerne som viser tegn på helseplager som kan være relatert til arbeidseksponeringer.

Last ned rapporten (pdf)

Se også artikkel på stami.no: Uklare sammenhenger mellom eksponering for trestøv og helseplager og STAMIs prosjektside: Sykefravær og helseplager i trevareindustrien

I Norge blir flere tusen arbeidere utsatt for dieseleksos i forbindelse med bygging/rehabilitering av tuneller. Studier har vist at det kan være negative helseeffekter knyttet til hjerte-kar systemet ved eksponering for dieseleksos. Mye arbeid utføres i tuneller som er delvis i drift, og studien har fokusert spesielt på elektrikeres arbeidssituasjon. Økt kunnskap er viktig i forbindelse med ny grenseverdi for dieseleksos målt som elementært karbon og for vurdering om grenseverdien på 0,05 mg/m3 er tilstrekkelig. 

Prosjektet ble utført av Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og gikk ut på å måle dieseleksoseksponering ved arbeid i tunell.

Formålet med prosjektet var todelt:

1. Luftprøver:​ Kartlegge eksponeringsnivå av dieseleksos i arbeidsluften for elektrikere som jobber med rehabilitering eller ferdigstilling av tunneler​
2. Helseundersøkelser:​ Undersøke om dieseleksoseksponering ved denne type arbeid kan føre til negative helseeffekter relatert til hjerte-kar systemet

Prosjektet ble gjennomført i perioden 2019 til 2022. Prosjektet tok for seg eksponeringen under elektrikerarbeid i sju ulike tunneler i Norge. I tillegg ble det utført helseundersøkelser av 129 elektrikere, hvorav 63 arbeidet i tunnel og 66 i referansegruppen som ikke utørte arbeid i tunnel. Prøvetakingsperioden ble lengre enn planlagt på grunn av covid-19 pandemien, da prøvetaking ble utsatt, og det var knyttet usikkerhet til når prøvetaking kunne gjennomføres. 

Konklusjon: De fleste arbeidstakerne i studien jobbet i en atmosfære som lå under grenseverdiene, men 7% av målingene var høyere. Forslag til ulike tiltak for å redusere dieseleksoseksponering er å endre arbeidsmåter, elektrifisere arbeidsutstyr, benytte portable vifter i situasjoner der ventilasjonsanlegget er redusert og å optimalisere kolonnekjøring. Uten eksponeringsreduserende tiltak bør egnet åndedrettsvern brukes i situasjoner hvor risikovurderingen tilsier at eksponeringen kan være høy.

Last ned rapport (pdf)

I Norge er det ca 2000 som arbeider i asfaltbransjen. Tidligere studier utført har funnet økt risiko for redusert lungefunksjon hos denne arbeidsgruppen (asfaltører) sammenlignet med befolkningen forøvrig.​ 

Et tiltak som har vært lansert i asfaltbransjen for å redusere eksponeringen til asfaltører, er å senke temperaturen på asfalten ved produksjon og utlegging, dvs å gå fra bruk av Varm Asfalt (VA) til​ Lav Temperatur Asfalt (LTA). 

Formålet med prosjektet er å evaluere eksponeringsforskjell ved bruk av "lavtemperaturasfalt" vs. normal asfalt for å kunne gi en klar anbefaling til bransjen.

Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Rikshospitalet og Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) og 5 asfaltentreprenører. Målet er å:

• Sammenlikne asfaltørers eksponering for en rekke kjemiske komponenter ved legging av LTA og VA   ​ 
• Studere lungefunksjon og biomarkører for systemisk inflammasjon og hjerte-kar sykdom hos ansatte i asfaltbransjen, og sammenlikne asfaltarbeidere som legger LTA eller VA med en kontrollgruppe ​ 
• Studere om det er en sammenheng mellom eksponering for asfaltrøyk fra LTA og VA og de ovenfor nevnte helseutfallene.​ 

Det vil være nødvendig med analyser av to grupper med asfaltører, hver på ca 75 personer, pluss en kontrollgruppe, for å gi statistisk akseptable data.

Evaluering av resultater pågår.

Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA) sammen med Fellesforbundet tok i 2010 initiativet til å lage Ergonomiportalen. Senere ble NHO Byggenæringen (tidl BNL), Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Fellesforbundet og Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) invitert til å være med. I 2015 ble Energi Norge en del av eierne. ​

Hensikten med portalen er å være en informasjonskanal hvor man kan finne gode råd, veiledning og tips om hjelpemidler og smarte ergonomiske løsninger.​

Bransjeprogrammet for bygg og anlegg har i programperioden bidratt til en stor revisjon av portalen med oppdatert layout og innhold - inkludert forbedrede vibrasjonskalkulatorer. Den nye Ergonomiportalen ble ferdigstilt Q1 2022. I 2023 ivaretok Bransjeprogrammet drift av portalen, men fra januar 2024 ble eierskapet tilbakeført til EBA, Fellesforbundet, NAF, MEF, Fornybar Norge og NHO Byggenæringen. Bransjeprogrammet bidrar med midler i 2024 til feilretting og forbedringer knyttet til vibrasjonskalkulatoren, søkemotoren og arbeidsplassvurderingen i portalen. 

Konklusjonen: Midler fra Bransjeprogrammet for bygg og anlegg har gitt  Ergonomiportalen et kraftig løft og helt nytt innhold. Ergonomiportalen er en stor database med metoder og verktøy for forebygging og mestring av ergonomiske utfordringer. Portalen er mye brukt, og tilbakemeldingene fra næringen er positive. 

Gå til ergonomiportalen.no

Alle i arbeidslivet blir eksponert for faktorer som kan gi arbeidsrelatert sykdom. Det kan være utfordrende for en virksomhet å ha kontroll over hva vi eksponeres for og i hvilken grad vi er eksponerte.

"E-Verdier" er et HMS- og kvalitetssikringsverktøy for internkontroll utviklet av Norsk Industri. "E-Verdier" står for eksponeringskontrollverdier, og verktøyet gir oversikt over alle lover og regler knyttet til arbeidsmiljøfaktorer, ref. Internkontrollforskriften. Ved å bruke verktøyet kan bedriften kartlegge i hvilken grad forskriftens krav er ivaretatt, for fysisk og kjemisk arbeidsmiljø. Gjennom et poengsystem får bedriften oversikt og kan enkelt overvåke etterlevelse. Verktøyet er omfattende og dekker eksponeringer på tvers av bransjer. Bruk av "E-Verdier" forutsetter årlig lisensbetaling. 

Aker Solutions, en av bedriftene som bidro i utviklingen av "E-Verdier", bruker verktøyet aktivt:

«HMS er et stort fag som kan være vanskelig å tilnærme seg – E-verdier bidrar til å gi struktur. Det er veldig vanskelig å glemme noe med E-verdier siden man er nødt til å gjennomgå alle eksponeringsfaktorene. I denne sammenheng er E-verdier i særklasse.» Eigil Gulliksen, Spesialist arbeidsmedisin, Aker Solutions

"E-Verdier" ble testet ut av GHL Hage og Landskap AS (GHL) i 2022 med støtte fra Bransjeprogrammet for bygg og anlegg. 

Formålet med prosjektet var å teste ut om "E-Verdier" kunne ha nytteverdi også for bedrifter i bygg- og anleggsnæringen.

GHL erfarte at det å bruke "E-Verdier" ga effekt i form av bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær. Testen ble gjennomført under pandemien, så sykefraværet var preget av dette. 

Konklusjon: Basert på erfaringene til GHL og erfaringer fra medlemmer av Norsk Industri, vil "E-Verdi" kunne være et nyttig verktøy. I praksis vil verktøyet være et supplement til, og ikke erstatning for, medarbeiderundersøkelser og måling og dokumentering av faktiske eksponeringsnivåer. GHL oppgir i 2024 at de ikke valgte å benytte verktøyet videre etter testperioden. Mesta testet en tidlig betaversjon av systemet, og ga tilbakemelding om at verktøyet har potensiale til å være en god hjelp for å skaffe seg en overordnet status for bedriftens internkontrollsystem (HMS) for en bygg og anleggsbedrift. Mesta valgte likevel ikke å bruke verktøyet videre. 

Last ned rapport (pdf)

Les mer om E-Verdier

Bransjeprogrammet for bygg og anlegg besluttet å også fokusere på SMB (bedrifter med < 20 ansatte) og deres utfordringer/behov. Det var behov for et kunnskapsgrunnlag som begrunnelse for satsningen.

Formålet med prosjektet var å besvare følgende spørsmål:

• Skiller SMB seg fra de større virksomhetene når det gjelder sykefravær, helseplager, arbeidsmiljø osv.?
• Hvilke spesifikke utfordringer har SMB som bør prioriteres i det forebyggende arbeidet?
• Er det grunner for at SMB bør prioriteres framover i IA-arbeidet? Og, hvis «ja», hvorfor?

Prosjektet ble gjennomført av SINTEF med oppstart mars 2023, rapport levert høsten 2023 og presentert bl.a. på Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg (SfS BA) sin HMS-konferanse. Studien baserte seg på skade/sykefraværs-statistikk fra SSB, Arbeidstilsynet, Eurostat og ILO (The International Labour Organization), samt eksponeringsstatistikk fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og ‑helse (NOA). Data ble også samlet inn fra aktører i næringen, både statistikk og intervju.

Konklusjon: Det er nødvendig å inkludere de mindre bedriftene i sikkerhetstenkningen i både små og store prosjekter. Dette må starte tidlig i planleggingsfasen. De små bedriftene blir ikke alltid inkludert, men utgjør ofte en signifikant del av skadebildet i bygg og anlegg.

Last ned rapport (pdf)

SINTEF jobber i 2024 videre med en tilleggsstudie med formål å fremme anbefalinger som styrker fokus fra byggherrer og hovedentreprenører når det gjelder å koordinere, inkludere og ivareta de mindre underleverandørene i store prosjekter. 

NORCE fikk i 2021 i oppdrag å gjennomgå porteføljeplanen til Bransjeprogrammet og sette den opp mot intensjonene i avtalen og mot kunnskapsgrunnlaget.

Formålet med prosjektet var å avdekke hvor godt porteføljeplanen samsvarte med risikogrupper og -faktorer som var avdekket gjennom forskning, og på den måten peke på områder hvor bransjeprogrammet burde vektlegge fremtidig innsats.

NORCE fikk tilgang til de opprinnelige programprioriteringene og programstrukturen, samt til rullerende programplan og diverse arbeidsdokument innenfor hvert temaområde. På bakgrunn av dette ble de ulike tiltakene gjennomgått og vurdert opp mot følgende kriterier:

1. Hvordan treffer tiltaket mht. kjente risikofaktorer og risikogrupper?
2. Hva er tiltakets formål: Forbedret risikovurdering eller reduksjon av risiko/eksponering?
3. Hvordan samsvarer samlede tiltak innen hvert temaområde med forskningsbasert kunnskap?

Konklusjon:

• De gruppene og risikofaktorene som er valgt, er i tråd med både internasjonal forskning og grupper og risikofaktorer som er identifisert i norsk statistikk for denne bransjen.
• Flere tiltak som adresserer eksponering er rettet inn mot det høyeste nivået i kontrollhierarkiet, hvor effekten av tiltak er størst. For luft, vibrasjon og muskelskjelettplager kan tiltakene innplasseres på flere nivå. Det er noe bekymringsfullt at tre av fire tiltak rettet mot støy retter seg inn mot det laveste nivået. 
• Det er fortsatt stort potensiale for å ta frem tiltak under HMS i prosjektering, og det har stor betydning at næringen/ bedriftene i denne sammenheng søker å forstå egne praksiser og prosesser, for sikre at riktig kompetanse og kunnskap kommer prosjekteringsfasen til gode, der helserelatert risiko er spesielt utsatt for å bli neglisjert eller individualisert.
• Det er videre viktig å utforske i hvilken grad næringen og bedriftene selv er oppmerksomme på egen kultur og de logikker som praktisk utspiller seg i bedriftene gjennom ledelse og styring, og som bidrar til hvordan ulike prioriteringer og beslutninger gjøres når det gjelder å sikre ivaretakelse av ansatte. Tiltak i form av isolerte forbedringsprogram, og som derfor gjennomføres uavhengig av bedriftens øvrige prosesser og praksiser, forblir på avdelingsnivå (dvs. langt ute i organisasjonen), og inngår i liten grad som en del av organisatorisk forbedringsarbeid og styringssystemer.

Last ned rapport (pdf)

Basert på rapporten og annen innsikt, trappet Bransjeprogrammet blant annet opp aktivitet rettet mot HMS i prosjektering - se eget innsatsområde.