Vikarbyrådirektivet er implementert i norsk rett ved innføringen av bestemmelsene i arbeidsmiljølovens § 14 -12 a t.o.m. § 14 – 12 c .
Vikarbyrådirektivet krever at det innføres et likebehandlingsprinsipp for utleide arbeidstakere. Dette prinsippet innebærer at arbeidstakere som leies ut fra bemanningsforetak, minst skal sikres de vilkår som ville kommet til anvendelse dersom arbeidstaker hadde vært ansatt direkte av innleier for å utføre samme arbeid. Ved fastsettelsen av den innleides vilkår må det tas hensyn til hvilke vilkår andre ansatte hos innleier får, forutsatt at disse har sammenlignbare arbeidsoppgaver, tilsvarende kompetanse, erfaring osv. med den innleide.
Likebehandlingen skal etter loven skje mht. arbeidstid, overtid, pauser og hvileperioder, ferie, fridager, lønn og utgiftsdekning. Det er bemanningsforetaket som skal sørge for at de utleide får den likebehandling de har krav på. Det innføres samtidig en plikt for innleier til å gi de opplysninger som er nødvendige for at bemanningsforetaket skal kunne oppfylle kravet om likebehandling, jf. arbeidsmiljøloven § 14-12 b første ledd.
Hvilke konkrete vilkår den enkelte innleide har krav på vil som nevnt avhenge av hva arbeidstaker ville fått ved ansettelse hos innleier. Det skal ved avgjørelsen av dette legges til grunn hva som følger av lover/forskrifter, tariffavtaler, bedriftsinterne retningslinjer og fast praksis som gjelder hos innleier.