God tilgang på kompetanse

Tilgang på tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft er en forutsetning for verdiskaping. Økte krav til kvalitet, effektivitet og energisparing medfører behov både for flere ansatte med spesifikk fagkompetanse og høy rekruttering til bransjene. Byggenæringen ønsker å være en bidragsyter i den tverrpolitiske ambisjonen om å skape en mer praktisk skole, hvor praktiske ferdigheter må spille en viktigere rolle.

En styrket fag- og yrkesopplæring
Både offentlig sektor og privat næringsliv er tydelig på at det er behov for en fortsatt satsing på fag- og yrkesopplæring og høyere yrkesfaglig utdanning frem mot 2030. For å sikre god rekruttering er det nødvendig å styrke de praktiske fagene i barne- og ungdomsskolen.

NHO Byggenæringen foreslår følgende:

  • Øke innslag av yrkesrettet undervisning i barneskolen.
  • Styrke de praktiske fagene, som sløyd, i grunnskolen.
  • Øke antall studieplasser i fagskolen i tråd med næringslivets behov for
    kompetanse, i alle regioner.
  • Sikre mulighet for at fagskolene kan tilby utdanning gjennom moduler for å
    gjøre det lettere for ansatte i mindre bedrifter å kombinere jobb og skole.
  • Sikre desentralisert yrkesfaglig studietilbud med høy faglig kvalitet, gode
    fasiliteter og oppdatert utstyr som imøtekommer næringslivets behov.
  • Ekstra øremerkede midler til fylkene for å opprette klasser i små håndverksfag, slik at fagene blir søkbare og kan realiseres i de fylker der det er behov.
  • Øke lærlingetilskuddet i tråd med konsumprisindeksen.
  • Realisering av ny modell for utstyrsdeling mellom videregående skoler.
  • Etablere et nasjonalt dimensjoneringsverktøy for kartlegging av behovet for
    lærlinger.
  • Legge til rette for at det yrkesfaglige utdanningstilbudet dimensjoneres etter
    tilgjengelig antall læreplasser og samfunnets behov for kompetanse.

Fagskole, UH-sektor og FoU som leverer etterspurt kompetanse og kunnskap

Universitets- og høyskolesektoren må sikre tilgang på rett kompetanse i næringslivet. Det er viktig at samspillet mellom utdanningsinstitusjonene og bedriftene våre styrkes og systematiseres. Utdanningene må bli mer praksisnære og arbeidslivsrelevante. Det er viktig å få på plass den yrkesfaglige  utdanningssøylen, både for å anerkjenne yrkesfagene og etablere en sterkere kobling mellom utdanning og arbeidsliv.

NHO Byggenæringen foreslår følgende:

  • Incentivbaserte ordninger som stimulerer til kortere og moduliserte
    utdanningsløp.
  • Økt samarbeid mellom fagskole og universitet/høyskole.
  • Fagskolene må sikres mer robuste fagmiljø som er akkrediterte innen sine
    fagområder til å effektivt kunne opprette utdanningsløp som næringslivet
    etterspør.
  • Bygge den yrkesfaglige utdanningssøylen til å tilsvare samme nivå som den
    akademiske.
  • Tilrettelegge for smidig overgang for videreutdanning fra yrkesfaglig
    høyskoleutdanning til universitetsutdanning.
  • Etablere et nasjonalt senter for yrkesfaglig utdanning.

Inkludere flere i byggenæringen og utvikling av etter- og videreutdanningstilbudene
SSB anslår at Norge kan mangle 90 000 fagarbeidere i 2035, og at morgendagens
utfordringer i stor grad vil møtes med dagens arbeidsstyrke. Kapasiteten og
kvaliteten på alle nivåer i utdanningstilbudet må utvikles for å møte samfunnets
behov for kompetent arbeidskraft. Gode rammebetingelser for inkludering og livslang læring er viktig i møte med fremtidens omstillings- og kompetansekrav.
Regjeringen etablerte i 2019 et treparts-bransjeprogram for kompetanseutvikling der staten og partene i arbeidslivet samarbeider om å øke deltakelsen i
kompetanseutvikling innenfor industri- og byggenæring. Målet med
bransjeprogrammene er å utløse kompetanseutvikling som gi økt produktivitet og
omstillingsevne, både for bedrift og ansatt.

NHO Byggenæringen foreslår at følgende innarbeides:

  • Alle fylker skal tilby ordningen Fagbrev på jobb, for å øke antallet fagarbeidere og redusere andelen ufaglærte i norsk arbeidsliv. Ordningen må finansieres som lærlingeordningen med tilskudd fra staten.
  • Tillate at norsk fagopplæring gjennomføres på engelsk med de samme
    kravene i læreplanen i hvert enkelt fag, tilsvarende annen utdanning i Norge
    som gjennomføres på andre språk.
  • Videreutvikle modeller for realkompetansevurdering og verdsetting av
    kompetanse utviklet i arbeidslivet.
  • Styrke og utvide yrkesrettet språkopplæring for innvandrere og flyktninger
    som bosettes i kommunene.
  • Jobbe for å øke andelen kvinner som søker seg til utførende del av næringen.
  • At det gjennomføres en kompetansereform for arbeidslivet som tar
    utgangspunkt i prinsippene for, og erfaringene fra, bransjeprogrammene.
  • Sikre at permitterte kan starte med kompetanseheving umiddelbart
    permitteringen inntrer.