Dette mener vi

Potensialet for effektivisering, digitalisering og energieffektivisering må fullt ut  utnyttes for å skape nye verdier for innbyggere og næringslivet. Det vil fremover også bli enda viktigere å ta vare på det vi allerede har bygget.

En forutsigbar og stabil boligpolitikk

Eierlinjen i norsk boligpolitikk må fortsatt stå sterkt og flere må få mulighet til å eie
egen bolig. Det må legges til rette for jevn bygging av nye boliger, slik at
boligforsyningen holder tritt med boligbehovet. For å opprettholde eierlinjen bør
tilgjengelig areal til boligbygging være 2,5-3,5 ganger boligbehovet for å virke
prisdempende over tid.

NHO Byggenæringen foreslår følgende:

• Forutsigbare rammevilkår, stabil boligbygging og sterk eierlinje skal være
  førende for norsk boligpolitikk.
• Tette gapet mellom boligbehov og faktisk boligforsyning, og pålegge
  kommunene å tallfeste fremtidig boligbehov.
• Utvikle regelverk og finansieringsmodeller for å holde kostnadene ved bygg
  og drift av bolig nede og sikre bosetting i hele landet.
• Redusere plan- og byggesaksbehandling gjennom standardisering,
  effektivisering og forenkling av planprosesser.
• Tilpasse boliglånsforskriften til den aktuelle markedssituasjonen slik at den ikke gir unødvendige hindre for boligmarkedet.
• Styrke Husbanken for å sikre nødvendig boligforsyning, herunder bygging av
  trygghetsboliger.
• Når plan- og bygningsloven skal gjennomgås for å tilpasses klima- og
  naturmål må også andre samfunnsinteresser slik som grønn industriutvikling
  og tilstrekkelig boligproduksjon vektlegges.

Behov for vekst i det offentlige boligtilbudet og et seriøst utleiemarked

Det kommunale boligtilbudet må styrkes for å dekke behovet for vanskeligstilte i boligmarkedet, omsorgsboliger og trygghetsboliger. Leiemarkedet må  dimensjoneres for gode og stabile boforhold både for de som er i leiemarkedet for en kortere eller lengre periode. Kommunene må øke bruken av tilvisningsavtaler til å skaffe flere egnede utleieboliger i samarbeid med private utbyggere og Husbanken.

NHO Byggenæringen foreslår følgende:

• Styrke Husbankens rolle for å dekke det offentlige boligbehovet.
• Øke andelen profesjonelle boligutleieaktører slik at leietakere i større grad møter et leiemarked med god kvalitet og ordnede forhold.
• Bygge minst 3000 studentboliger årlig frem til målet om dekningsgrad på 20% er nådd

Flyktningboliger bygd med livsløpsstandard kan eksempelvis brukes som trygghetsboliger hvis nivået på ankomster til Norge reduseres i perioder.

NHO Byggenæringen foreslår at følgende innarbeides:

• At kommuner også kan søke om investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre.
• At Husbanken kan stimulere til at husholdninger og boligbyggelag kan tilpasse sine boliger for at eldre skal kunne bo lengst mulig hjemme.
• At eldre også kan få husbanklån til seniorboliger inklusive fellesarealer.
• Sikre at kommunene har nok boligkapasitet til å bosette flyktninger ved å øke Husbankens tilskuddsramme til kommunale utleieboliger.

Mer ekstremvær og fysisk klimarisiko understreker behovet for solid infrastruktur som er tilpasset klimaendringene. For at anleggsnæringen skal ha en kapasitet som samsvarer med samfunnets behov, må vedlikeholdsbudsjettene holdes på et stabilt høyt nivå. Veksten i godstransport kan ikke håndteres med dagens transporttilbud. Det må derfor legges til rette for økt tonnasje og færre biler på veien.

NHO Byggenæringen foreslår følgende:

• Legge fram en realistisk og forutsigbar NTP som følges opp.
• At vedlikeholdsetterslepet på veg- og jernbanenettet reduseres og pålitelighet
  og framkommelighet øker.
• Bruke NTP til å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene.
• Sikre stabile rammer for utbygging av ny infrastruktur og drift og vedlikehold
  over tid.
• At krav til vedlikehold, modernisering, sikkerhet og beredskap for bygg og
  infrastruktur skjerpes for å opprettholde beredskapen i hele landet.
• Øke rammene til flom-, ras- og skredsikring, og sikre at fremtidige
  reparasjoner dimensjoneres for å tåle en ny tilsvarende hendelse.
• Flytte mest mulig gods fra vei til sjø og bane, og øke fremføringshastigheten.
• Fjerne flaskehalser og fullføre bruprogrammet for å legge til rette for økt
  verdiskaping i hele landet.
• Utvikle sammenhengende strekninger for næringstransport.
• Bruke innovative anskaffelser og tidlig involvering som modell for å få mer
  igjen for pengene i utbygging, drift og vedlikehold av veg og bane.
• Rendyrke statens rolle som byggherre og la private entreprenører utføre drift
  og vedlikehold også på jernbane.
• Gjennomgå drifts- og vedlikeholdskontraktene med mål om å få mer
  vedlikehold ut av pengene, og på den måten vri mer av midlene over fra drift
  til vedlikehold.

Det må også jobbes videre med sporbarhet og effektivisering av informasjonsflyt i bygge- og anleggsprosjekter, i byggesaksbehandling og i offentlige anbud.

NHO Byggenæringen foreslår at følgende innarbeides:

• At myndighetene sammen med byggenæringen legger til rette for digital
  sporbarhet på materialer, produkter og bygg for sirkulær ressursbruk,
  kostnadseffektivitet og seriøsitet.
• Sørge for at offentlige anskaffelser i størst mulig grad benytter omforente
  standardkontrakter og at standarder som er obligatoriske å benytte i lovverket er rimelige og tilgjengelige for alle.
• Utvikle og digitalisere offentlige registre og ordninger som deler informasjon
  og legger til rette for at seriøsitetskrav etterleves.
• At myndighetene i samarbeid med byggenæringen følger opp utvikling og
  implementering av digitale produktpass, med mål om å sikre god digital
  informasjonsflyt og sporbarhet.
• Sikre fagmyndighetene tilstrekkelige ressurser for å følge opp bedrifter som
  påvirkes av regelendringer som følge av EUs Green Deal og av Åpenhetsloven.
• At offentlige byggherrer innen bygg og anlegg åpent rapporterer på relevante
  indikatorer for å kunne sammenligne prosjekter og spore utvikling over tid.
• Øke andelen FoU-midler til byggkvalitet og redusert klimafotavtrykk.
• Det offentlige bør utrede hvordan kontroll av seriøsitetskrav og
  prekvalifisering av leverandører kan digitaliseres for å redusere byråkrati og
  forenkle arbeidet for de seriøse leverandørene.

En styrket fag- og yrkesopplæring
Både offentlig sektor og privat næringsliv er tydelig på at det er behov for en fortsatt satsing på fag- og yrkesopplæring og høyere yrkesfaglig utdanning frem mot 2030. For å sikre god rekruttering er det nødvendig å styrke de praktiske fagene i barne- og ungdomsskolen.

NHO Byggenæringen foreslår følgende:

• Øke innslag av yrkesrettet undervisning i barneskolen.
• Styrke de praktiske fagene, som sløyd, i grunnskolen.
• Øke antall studieplasser i fagskolen i tråd med næringslivets behov for
  kompetanse, i alle regioner.
• Sikre mulighet for at fagskolene kan tilby utdanning gjennom moduler for å
  gjøre det lettere for ansatte i mindre bedrifter å kombinere jobb og skole.
• Sikre desentralisert yrkesfaglig studietilbud med høy faglig kvalitet, gode
  fasiliteter og oppdatert utstyr som imøtekommer næringslivets behov.
• Ekstra øremerkede midler til fylkene for å opprette klasser i små håndverksfag, slik at fagene blir søkbare og kan realiseres i de fylker der det er behov.
• Øke lærlingetilskuddet i tråd med konsumprisindeksen.
• Realisering av ny modell for utstyrsdeling mellom videregående skoler.
• Etablere et nasjonalt dimensjoneringsverktøy for kartlegging av behovet for
  lærlinger.
• Legge til rette for at det yrkesfaglige utdanningstilbudet dimensjoneres etter
  tilgjengelig antall læreplasser og samfunnets behov for kompetanse.

Fagskole, UH-sektor og FoU som leverer etterspurt kompetanse og kunnskap

Universitets- og høyskolesektoren må sikre tilgang på rett kompetanse i næringslivet. Det er viktig at samspillet mellom utdanningsinstitusjonene og bedriftene våre styrkes og systematiseres. Utdanningene må bli mer praksisnære og arbeidslivsrelevante. Det er viktig å få på plass den yrkesfaglige  utdanningssøylen, både for å anerkjenne yrkesfagene og etablere en sterkere kobling mellom utdanning og arbeidsliv.

NHO Byggenæringen foreslår følgende:

• Incentivbaserte ordninger som stimulerer til kortere og moduliserte
  utdanningsløp.
• Økt samarbeid mellom fagskole og universitet/høyskole.
• Fagskolene må sikres mer robuste fagmiljø som er akkrediterte innen sine
  fagområder til å effektivt kunne opprette utdanningsløp som næringslivet
  etterspør.
• Bygge den yrkesfaglige utdanningssøylen til å tilsvare samme nivå som den
  akademiske.
• Tilrettelegge for smidig overgang for videreutdanning fra yrkesfaglig
  høyskoleutdanning til universitetsutdanning.
• Etablere et nasjonalt senter for yrkesfaglig utdanning.

Inkludere flere i byggenæringen og utvikling av etter- og videreutdanningstilbudene
SSB anslår at Norge kan mangle 90 000 fagarbeidere i 2035, og at morgendagens
utfordringer i stor grad vil møtes med dagens arbeidsstyrke. Kapasiteten og
kvaliteten på alle nivåer i utdanningstilbudet må utvikles for å møte samfunnets
behov for kompetent arbeidskraft. Gode rammebetingelser for inkludering og livslang læring er viktig i møte med fremtidens omstillings- og kompetansekrav.
Regjeringen etablerte i 2019 et treparts-bransjeprogram for kompetanseutvikling der staten og partene i arbeidslivet samarbeider om å øke deltakelsen i
kompetanseutvikling innenfor industri- og byggenæring. Målet med
bransjeprogrammene er å utløse kompetanseutvikling som gi økt produktivitet og
omstillingsevne, både for bedrift og ansatt.

NHO Byggenæringen foreslår at følgende innarbeides:

• Alle fylker skal tilby ordningen Fagbrev på jobb, for å øke antallet fagarbeidere og redusere andelen ufaglærte i norsk arbeidsliv. Ordningen må finansieres som lærlingeordningen med tilskudd fra staten.
• Tillate at norsk fagopplæring gjennomføres på engelsk med de samme
  kravene i læreplanen i hvert enkelt fag, tilsvarende annen utdanning i Norge
  som gjennomføres på andre språk.
• Videreutvikle modeller for realkompetansevurdering og verdsetting av
  kompetanse utviklet i arbeidslivet.
• Styrke og utvide yrkesrettet språkopplæring for innvandrere og flyktninger
  som bosettes i kommunene.
• Jobbe for å øke andelen kvinner som søker seg til utførende del av næringen.
• At det gjennomføres en kompetansereform for arbeidslivet som tar
  utgangspunkt i prinsippene for, og erfaringene fra, bransjeprogrammene.
• Sikre at permitterte kan starte med kompetanseheving umiddelbart
  permitteringen inntrer.

NHO Byggenæringen foreslår følgende:

• I dialog med byggenæringen innføre forutsigbare og konkrete utslippskrav til
  bygg, inkludert materialer, i byggteknisk forskrift, og utarbeide en plan for
  hvordan kravsnivåene årlig skal strammes inn mot 2030.
• Utarbeide klima-, miljø- og energikrav til alle offentlige bygg- og
  anleggsprosjekter.
• Offentlige bygg- og anleggsprosjekter skal minimum halvere utslippene sine
  fra 2025.
• Stimulere til bygging av forbildeprosjekter, også i offentlig regi.
• Utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i 2035, med forutsigbare  støtteordninger og krav i kontrakter.
• Økte avskrivningssatser på miljøbygg.

Energieffektivisering i bygg
Det er et stort potensial for energieffektivisering av bygg i Norge. Energikommisjonen anslår et potensial for energieffektivisering og lokal energiproduksjon på 25-41 TWh til andre formål i 2030. Energieffektivisering av bygg er en varig investering som vil frigjøre kraft i et presset energimarked.

NHO Byggenæringen foreslår følgende:

• Mål om at samlet energibruk i bygg i 2030 ikke skal overstige 69 TWh, og
  redusere strømbehovet til 54 TWh i bygningsmassen i 2030.
• Innføre utløsende støtteordninger til energieffektiviseringstiltak i
  husholdningene og næringsbygg i tråd med ambisjonen om å redusere
  forbruket til 69 TWh energibruk i 2030.
• Implementere EUs reviderte bygningsenergidirektiv, og legge fram en
  forpliktende plan for hvordan ulike bygningskategorier skal oppfylle direktivet.
• Utrede alternative incentivordninger for finansiering av energieffektivisering
  etter 2030.
• Tilrettelegge for at utlånsforskriften kan gi incentiver til energieffektivisering.
• Krav til energieffektivisering av eksisterende offentlig bygningsmasse.
• Etablere ordning for hvite sertifikater (energisparebevis) og
  energispareforpliktelser hos sluttbrukere av strøm.
• Ta i bruk energisparekontrakter for å få kartlagt og realisert det lønnsomme
  energieffektiviseringspotensialet i offentlige bygg.

Arealbruk og naturmangfold
Bærekraftig samfunnsutvikling må ligge til grunn i all samfunnsplanlegging. FNs
naturavtale må følges opp med næringsvennlige spilleregler felles for hele landet. Det
er viktig at forvaltningen av natur og naturmangfold er forutsigbar og effektiv, og
sees opp mot andre samfunnshensyn. Grå arealer må i større grad utnyttes og det
bør legges til rette for at det kan bygges høyere både i nybygg og ved
transformasjon av eksisterende bygningsmasse.
NHO Byggenæringen foreslår at følgende innarbeides:
❖ I arbeidet med naturavtalen må det være en helhetlig tilnærming til natur,
klima og andre samfunnsmål.
❖ Utrede hvordan arealnøytralitet kan etableres som et prinsipp for alle
infrastrukturprosjekter.
❖ Videreutvikle kunnskapsgrunnlaget og etablere omforente nasjonal metodikk
for arealnøytralitet.
❖ Økt fortetting og utnyttelse i områder med høyt bolig- og næringsbehov og
utnytte grå arealer i større grad for å utnytte ressurser som allerede er tatt i
bruk.
❖ Sikre like og forutsigbare rammevilkår knyttet til arealbruk i hele landet med
omforente metoder for måling.
❖ I oppfølgingen av naturavtalen, må verdiskaping i Norge vektlegges i
konkurranse mot utlandet.
10
Sirkulær ressursbruk
De fleste bygg og infrastrukturkonstruksjoner som står om hundre år er allerede
bygd. Vi må ta godt vare på det vi har, og sikre at kvaliteten på eksisterende
bygningsmasse og infrastruktur forbedres. Robuste løsninger og produkter som tåler
klimaendringene og forventet belastning må velges ved både nybygging og
rehabilitering, slik at investeringene blir så lange som mulig. Ressursene må utnyttes
bedre og avfallsmengdene reduseres. Det må legges bedre til rette for økt ombruk
og materialgjenvinning.
NHO Byggenæringen foreslår at følgende innarbeides:
❖ Det må legges til rette for lang levetid på bygg, ombruk, materialgjenvinning
av materialer og produkter.
❖ Gjøre det enklere og lønnsomt å bruke ressurser på nytt, blant annet gjennom
krav til produktdokumentasjon.
❖ Legge til rette for økt gjenbruk av masser for å redusere utslipp og spare
arealer.
❖ Produsenter og grossister må få et eget regelverk å forholde seg til for retur,
redesign og håndtering av sine produkter.
❖ Frita ombrukte byggevarer for mva.
❖ Lage et hurtigspor for resertifisering av ombruksmaterialer.
❖ Automatisk godkjenne ombruksmaterialer uten miljøgifter som ikke skal
brukes i bærende konstruksjoner.
❖ Utvide returordningen for vinduer i avfallsforskriften til å omfatte alle typer
isolerglassruter.
❖ Boliger må tilrettelegges for endring og påbygg med flere etasjer for å bosette
en ny generasjon.

I samarbeid med organiserte arbeidsgivere og en sterk fagbevegelse, må staten  være en aktiv pådriver for at vi sammen bekjemper sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører i arbeidslivet. Byggenæringen ønsker balanserte og tøffe krav til bedriftene velkommen for å hegne om seriøse aktører og øke tilliten mellom aktører i bransjen og mellom samfunnet og næringen. For at seriøsitetskravene som stilles skal ha ønsket effekt er det nødvendig at kravene
er hensiktsmessige, forholdsmessige og følges opp. Det forplikter alle relevante
tilsynsmyndigheter til å utføre kontroll, men også at kravene i seg selv utformes og
implementeres på en måte som gjør det enklest mulig å være seriøs og vanskelig å
ikke følge avtalte spilleregler. Nye krav fra det offentlige må medføre at det også
utvikles digitale systemer for å sikre at krav etterleves. Myndighetene må også, sammen med partene, aktivt bidra til arbeidet for rammebetingelser og tiltak som sikrer at bygg- og anleggsarbeid gjennomføres med minimal risiko for arbeidsskadedødsfall og alvorlige skader.

NHO Byggenæringen foreslår følgende:

• Videreutvikle en felles Norgesmodell for offentlige anskaffelser som når de
  overordnede bærekraftsmålene, med forutsigbare og gjennomførbare krav og
  forholdsmessige sanksjoner.
• At utredning av nye krav og forventninger også inkluderer hvordan kravene
  skal praktiseres, kontrolleres og hva det utløser av behov for
  kompetanseheving.
• Opprettelse av "Lille-Doffin" for mindre offentlige kontrakter.
• At tilsynsmyndighetene tilføres tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å
  utøve nødvendig kontrollvirksomhet, og etablere et førstelinjetilsyn. Økt
  kontroll må ha som hensikt å stanse useriøs og konkurransehemmende
  virksomhet.
• Stille krav om at alle bygge- og anleggstiltak utført på eiendom av et foretak,
  med verdier over ½ G inkludert mva., skal registreres.
• At det offentlige legger til rette for automatisert dataflyt mellom offentlige
  registre og relevante seriøsitetsordninger.
• At det stilles krav til fag-/svennebrev til utførende bedrifter for å sikre
  byggkvalitet.
• Kreve i offentlige kontrakter at leverandører benytter maskinregister, a-registeret, kompetanseregisteret og StartBank for å effektivisere
  seriøsitetsarbeidet.

Et trygt arbeidsliv og et styrket partssamarbeid
Norge skal bevare og utvikle verdens beste arbeidsliv. Hovedregelen skal være faste
ansettelser. Høy organisasjonsgrad blant bedrifter og ansatte er et fundament for den norske modellen. Det er over mange år utviklet et utstrakt samarbeid rundt HMS i byggenæringen. Det er viktige bidrag for et skadefritt og utviklende arbeidsmiljø. Det bør åpnes for at myndighetene kan gi finansiell støtte til de etablerte bransjesamarbeidene for å styrke og utvikle disse videre.

Innstramningene i innleiereglene rammer bedriftene uforholdsmessig hardt og er
ikke proporsjonale. Byggenæringen er oppdragsbasert, og det er behov for  ordninger som kan sikre bedriftene nødvendig fleksibilitet. Det bør derfor åpnes for å finne ordninger som sikrer større fleksibilitet for bedrifter enn hva situasjonen er i dag.

NHO Byggenæringen foreslår følgende:

• Innføre regler som åpner for innleie fra bemanningsforetak.
• Fjerne innleieforbudet for bygg i Oslofjord-området.
• Legge til rette for høy organisasjonsgrad og et styrket partssamarbeid.
• Etablere en permanent finansiell støtte til drift av Samarbeid for sikkerhet i
  bygg og anlegg (SfS BA)